Matteus
JESU
BARNDOM (Kap. 1–2)
Jesu
ættetavle
1 Dette er
ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn
og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak,
Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans, 3 Juda fikk sønnene Peres og
Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram, 4 Aram fikk Amminadab,
Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma, 5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut,
Obed fikk Isai, 6 og Isai ble far til kong David. David fikk
sønnen Salomo med Urias kone, 7 Salomo fikk
Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa, 8 Asa fikk Josjafat, Josjafat
fikk Joram, Joram fikk Ussia, 9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse
fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far
til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen
Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor,
14 Asor fikk Sadok, Sadok
fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob,
16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble
Jesus født, han som kalles Kristus. 17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David,
fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra
bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
Jesu
fødsel
18 Med
Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef.
Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige
ånd. 19 Josef,
mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å
føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg
for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids
sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er
unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun
skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt
folk fra deres synder. 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har
talt gjennom profeten: 23 Se, jomfruen skal
bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. 24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde
pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han
ga ham navnet Jesus.
Kapittel 2 x
Matteus
Vismennene hyller Jesus
1Da Jesus var
født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er
født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
3 Da kong Herodes
hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle
overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli
født. 5 «I Betlehem i Judea», svarte de,
«for slik står det skrevet hos profeten: 6 Du
Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i
Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk
Israel.» 7 Da
kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden
da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når
dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle
det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som
de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der
barnet var. 10 Da
de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt
på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver
til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til
Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Flukten til Egypt
13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm
og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli
der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete
etter barnet for å drepe
det.» 14 Han sto
da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt.
15 Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles
som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt
kalte jeg min sønn.
 |
| Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt. |
Barnemordet i Betlehem
16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende.
Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år
eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene.
17 Da ble det ordet
oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:18 I
Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil
ikke la seg trøste. For de er ikke mer.
Fra Egypt til Nasaret
19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for
Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg
barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av
barnet, er døde.» 21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til
Israels land. 22 Men da han fikk høre at Arkelaos
var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned
der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik
skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles
en nasareer.
Kapittel 3 x
Matteus
FORBEREDELSEN
TIL JESU VIRKE (3,1–4,11)
Døperen
Johannes står fram
1 På den
tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: 2 Vend om, for himmelriket er kommet nær! 3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:
En røst roper i ødemarken: Rydd
Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Johannes
hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var
gresshopper og villhonning. 5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring
Jordan. 6 De
bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli
døpt, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem har lært dere
hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Bær da frukt som svarer til
omvendelsen! 9 Og tro ikke at dere kan si
til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp
barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen
ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget
ned og kastet på ilden. 11 Jeg døper dere med
vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg
er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige
ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på
treskeplassen. Hveten sin skal han
samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.
Jesus blir døpt
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av
ham. 14 Men Johannes
ville hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?
15 Jesus svarte: La det
nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Da lot Johannes
det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han
straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned
over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra
himmelen: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.
Kapittel 4 x
Matteus
Jesus
blir fristet
1 Jesus
ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
3 Da kom fristeren til ham og sa: Er du Guds Sønn,
så si at disse steinene skal bli til brød! 4 Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket
lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. 5 Da tok djevelen ham med til
den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står
skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg.
og: De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein. 7 Men Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke sette
Herren din Gud på prøve. 8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham
alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.
10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det
står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Jesus
begynner sin gjerning
12 Da
Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea.
13 Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved
sjøen, i Sebulons og Naftalis land. 14 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten
Jesaja: 15 Sebulons land og Naftalis land,
ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over
dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. 17 Fra da av begynte Jesus å forkynne: Vend om, for himmelriket er
kommet nær!
De
første disiplene
18 En
gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles
Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var
fiskere. 19 Han sa til dem: Kom, følg meg, så vil
jeg gjøre dere til menneskefiskere!» 20 Straks
lot de garnet ligge og fulgte ham. 21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av
Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og
bøtte garn. Han kalte dem, 22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
Jesus
forkynner og helbreder
23 Siden
dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte
evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket. 24 Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med
alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, både de som
hadde onde ånder, de månesyke og de lamme, og han helbredet dem. 25 Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra
Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.
Kapittel 5 x
Matteus
BERGPREKENEN (Kap. 5–7)
Saligprisningene
1 Da
Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene
samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem: 3 Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er
deres. 4 Salige er de som sørger, for
de skal trøstes. 5 Salige er de
ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige
er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets
skyld, for himmelriket er deres.
11 Ja,
salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker
ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere,
for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før
dere.
Jordens
salt og verdens lys
13 Dere
er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli
gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut
og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere
er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar.
Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan
se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Lovens oppfyllelse
17 Tro
ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet
for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig,
jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en
eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer
menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som
holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i
himmelriket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke
deres rettferdighet langt overgår de
skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
Drap og sinne
21 Dere
har hørt det er sagt til forfedrene: Du skal ikke slå i hjel. Den som
slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men
jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen,
og den som sier til sin bror: Din idiot! skal være skyldig for Det høye råd,
og den som sier: Din ugudelige narr! skal være skyldig til helvetes
ild. 23 Om du bærer offergaven din fram
til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran
alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram
offergaven din! 25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten
din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i
fengsel. 26 Sannelig, jeg sier
deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Ekteskap og skilsmisse
27 Dere
har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne,
har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i
sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye
lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for
deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.
30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den
av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at
hele kroppen kommer til helvete. 31 Det er sagt: Den
som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev. 32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen
grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den
som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Ed og ærlighet
33 Dere
har også hørt det er sagt til forfedrene: Du skal ikke sverge falskt og:
Du skal holde det du har lovet Herren med ed. 34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken
ved himmelen, for den er Guds trone, 35 eller ved
jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store
kongens by. 36 Sverg
heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller
svart. 37 La et ja
være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.
Å
gjengjelde ondt med godt
38 Dere
har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann.
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot
dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få
kappen også. 41 Om noen tvinger deg til å følge
med én mil, så gå to med ham. 42 Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av
deg.
Elsk
deres fiender
43 Dere
har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.
44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som
forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler
dere og forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin
sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å
lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet?
Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær
da fullkomne, slik deres himmelske
Far er fullkommen.
Kapittel 6 x
Matteus
Gaver til de fattige
1 Pass dere
for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får
dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det,
slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene
for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 3 Når du gir en slik gave, skal
ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, 4 for at det kan være en gave i
det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Bønn
5 Når
dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på
gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt
fått sin lønn. 6 Men når du ber, skal du gå inn i
rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far,
som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Herrens
bønn
7 Når
dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik
hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere
har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be:Vår Far i
himmelen! La navnet ditt helliges.10 La riket ditt komme. La viljen din skje på
jorden slik som i himmelen.11 Gi oss i dag vårt daglige brød,12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.13 Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og
æren i evighet. Amen. 14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort,
skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men
dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de
misgjerningene dere har gjort.
Faste
16 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine,
slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin
lønn.17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18 for at ingen skal se at du
faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det
skjulte, skal lønne deg.
Det
udelte hjertet
19 Dere
skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver
bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle
skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter
inn og stjeler. 21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.22 Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen
er fylt av lys. 23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er
nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre,
eller holde seg til den ene og forakte
den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Vær
ikke bekymret for morgendagen
25 Derfor
sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere
skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet
mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på
fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men
den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn
de? 27 Hvem av
dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til
sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken,
hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke
Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og
kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite
troende! 31 Så
gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi
drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i
himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk
først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen
bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver
dag har nok med sin egen plage.
Kapittel 7 x
Matteus
Døm
ikke
1 Døm ikke,
for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter
dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv
måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din
brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til
din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt når det er en bjelke i ditt eget
øye? 5 Din
hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta
flisen ut av øyet til din bror.
Perler til svin
6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.
Be,
så skal dere få
7 Be, så
skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for
dere. 8 For
den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal
det lukkes opp for. 9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød,
10 eller gi ham en orm
når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor
mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
Den
gylne regel
12 Alt
dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For
dette er loven og profetene.
To
veier
13 Gå
inn gjennom den trange porten! For vid
er porten og bred er veien som fører til fortapelsen,
og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet,
og få er de som finner den.
Falske
profeter
15 Ta
dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i sauelam, men
innvendig er de glupske
ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem.
Plukker man druer av tornebusker eller fiken
av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt,
et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi
god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt,
blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
Falske
disipler
21 Ikke
enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den
som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke
profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange
mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Da skal jeg
si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Huset
bygd på fjell
24 Hver
den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde
huset sitt på fjell. 25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset.
Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier,
ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. 28 Da Jesus
hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære,
29 for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.
Kapittel 8 x
Matteus
JESUS
GJØR UNDER (8,1–9,34)
Den spedalske mannen
1 Så
gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham.
2 Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet
seg ned for ham og sa: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren. 3 Jesus rakte ut hånden og
rørte ved ham. Jeg vil, sa han. Bli ren! Og straks ble mannen renset for
spedalskheten. 4 Men Jesus sa til ham: Si
ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offeret som
Moses har påbudt.
Det skal være et vitnesbyrd for dem.
Offiseren i Kapernaum
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om
hjelp. 6 Herre!
sa han, tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.
7 Jesus sa: Jeg
skal komme og helbrede ham. 8 Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn
under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9 For jeg står selv
under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: Gå! så går han, og
til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han
det. 10 Jesus undret seg
da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: Sannelig, jeg sier dere:
En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra
vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der
de gråter og skjærer tenner.
13 Til offiseren sa Jesus: Gå! Det skal skje, slik du
trodde. Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Peters svigermor og andre syke
14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med
feber. 15 Han
rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
16 Da det ble kveld, brakte
de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og
helbredet alle som var syke. 17 Slik
skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.
Jesus
krever alt
18 Da
Jesus så mye folk omkring seg, ga han befaling om å sette over til den andre
siden av sjøen. 19 En skriftlærd kom til ham og
sa: Mester, jeg vil følge deg hvor du enn
går. 20 Jesus svarte: Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men
Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på. 21 En annen, en av disiplene, sa til ham: Herre, la meg først få gå
hjem og begrave min far. 22 Men Jesus svarte: Følg
du meg, og la de døde begrave sine døde.
Jesus stiller stormen
23 Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. 24 Da ble det et voldsomt uvær
på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov.
25 De gikk bort og vekket ham og sa: Herre, frels! Vi
går under! 26 Han svarte: Hvorfor er dere redde –
dere lite troende! Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble
blikk stille. 27 Mennene
undret seg og spurte: Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder
ham!
To
menn fra gravhulene
28 Da
Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, kom to som hadde onde ånder,
mot ham ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien forbi der.
29 De satte i å rope: Hva vil du oss, du Guds Sønn? Er
du kommet hit før tiden for å pine oss? 30 Et godt stykke fra dem gikk en stor griseflokk på beite. 31 Og de onde åndene ba ham: Om
du driver oss ut, så send oss inn i griseflokken. 32 Far av sted! sa Jesus, og de
fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i
sjøen og omkom i vannet. 33 Grisepasserne tok flukten og løp inn til byen. Der fortalte de alt
og sa hva som var skjedd med dem som hadde hatt onde ånder. 34 Hele byen dro ut for å møte Jesus, og da de traff ham, bønnfalt de
ham om å dra bort fra området deres.
Kapittel 9 x
Matteus
Den
lamme mannen
1 Så
gikk han ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by.
2 Der bar de til ham en mann som var lam og lå på
en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig,
sønn, syndene dine er tilgitt. 3 Noen av de skriftlærde sa da med seg selv: Denne mannen spotter
Gud. 4 Men Jesus
så hva de tenkte, og sa: Hvorfor går dere med onde tanker i hjertet?
5 Hva er lettest å
si: Syndene dine er tilgitt eller: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til
å tilgi synder – og nå vender han seg til den lamme: Stå opp, ta båren din og
gå hjem! 7 Og
mannen reiste seg og gikk hjem. 8 Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde
gitt mennesker slik makt.
Jesus
kaller Matteus
9 Derfra
gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus
sa til ham: Følg meg! Og han reiste seg og fulgte ham.10 Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og
syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. 11 Dette så fariseerne, og de
sa til disiplene: Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?
12 Men Jesus hørte det og
sa: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha,
ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle
rettferdige, men syndere.
Fest
og faste
14 Disiplene
til Johannes kom da til ham og sa: Både vi og fariseerne faster ofte, hvorfor
faster ikke dine disipler? 15 Kan vel
bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? svarte Jesus. Men det
skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt
klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften
blir verre. 17 Man fyller heller
ikke ny vin i gamle skinnesekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og
sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnesekker, da blir begge
deler bevart.
Jairus'
datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe
18 Mens
han talte til dem om dette, kom en forstander og kastet seg ned for ham og sa: Datteren
min er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så får hun leve.
19 Jesus reiste seg og
fulgte med ham sammen med disiplene sine. 20 Nå
var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus
bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, 21 for hun sa til seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir
jeg frisk. 22 Jesus snudde seg, og da han fikk øye
på henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble
frisk fra samme stund. 23 Da Jesus kom til
forstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han:
24 Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover. De bare lo av ham.
25 Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og
tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp. 26 Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.
To blinde og en stum
27 Da
Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: Ha barmhjertighet
med oss, du Davids sønn! 28 Etter at Jesus var
kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: Tror dere at jeg
kan gjøre dette? Ja! Herre, svarte de. 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skal bli som dere tror.
30 Og straks ble øynene deres åpnet. Jesus sa strengt
til dem: Se til at ingen får vite dette. 31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen der.
32 Mens de var på vei ut, kom noen til ham med en mann
som var stum og hadde en ond ånd. 33 Da den onde
ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: Aldri har
slikt vært sett i Israel! 34 Men fariseerne sa: Det
er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.
APOSTLENE
OG DERES OPPDRAG (9,35–10,42)
Høsten
er stor
35 Jesus
vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene
deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.
36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig
medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.
37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men
arbeiderne få. 38 Be
derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.
Kapittel 10 x
Matteus
De tolv apostlene
Apostlene sendes ut
5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: Ta ikke veien til
hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
7 Gå og forkynn: Himmelriket er kommet nær! 8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde
ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. 9 Skaff dere ikke gull eller sølv
eller kobbermynter til å ha i beltet, 10 ikke
veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en
arbeider er verd sin føde. 11 Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem i den som
er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre. 12 Når dere kommer inn i huset,
skal dere hilse det med fred. 13 Og er huset det
verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal
freden vende tilbake til dere selv. 14 Er det
noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal
dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene.
15 Sannelig, jeg sier dere: Sodoma- og Gomorra-landet
skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.
Forfølgelser
vil komme
16 Jeg
sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som
duer! 17 Ta dere i vare for menneskene! For de
skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. 18 Og for min skyld skal dere
føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for
folkeslagene. 19 Men når de arresterer dere, skal
dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det
skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler
gjennom dere. 21 Bror skal sende bror i døden, og
en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.
22 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men
den som holder ut til enden, skal bli frelst. 23 Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste!
Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.
24 En lærling står ikke over sin mester, og en tjener
står ikke over sin herre. 25 Det er nok for en
lærling at han får det som mesteren, og for en tjener at han får det som herren
sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe
bedre? 26 Vær ikke redde for dem! For ingenting
er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli
kjent. 27 Det jeg
sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal
dere rope ut fra takene. 28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe
sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 29 Selges ikke to spurver for
en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
30 Ja, hvert hårstrå dere
har på hodet, er talt. 31 Så vær ikke redde! Dere
er mer verdt enn mange spurver.
Bekjennelse
og etterfølgelse
32 Hver
den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i
himmelen. 33 Men den som fornekter meg for
menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Tro ikke at jeg er kommet
for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot
mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er
hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor
mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg,
er meg ikke verdig. 38 Og den som ikke tar sitt
kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt
liv for min skyld, skal finne det.
Lønnen for å ta imot en disippel
40 Den som tar imot dere, tar imot
meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41 Den som tar imot en profet fordi
han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi
han er rettferdig, skal få den rettferdiges lønn. 42 Og den som gir en av disse små om
så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier
dere: Han skal slett ikke miste sin lønn!
Kapittel 11 x
Matteus
Jesus
svarer døperen Johannes
1 Da Jesus
hadde fullført talen og sagt det han ville pålegge de tolv disiplene sine, dro
han derfra for å undervise og forkynne omkring i byene. 2 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte
bud med disiplene sine og spurte: 3 Er du den som
skal komme, eller skal vi vente en annen? 4 Jesus svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet
forkynnes for fattige. 6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.
Jesus
vitner om Johannes
7 Da de
gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva dro dere ut i ødemarken
for å se? Et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som
går i fine klær, bor i kongenes slott. 9 Hva
gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!
10 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde
veien for deg. 11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det
ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket
er større enn han. 12 Fra døperen Johannes dager
og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det
til seg. 13 For
alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. 14 Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.
15 Den som har ører, hør!16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som
sitter på torget og roper til hverandre: 17 Vi spilte på fløyte for dere, men dere
ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.18 For
Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han har en ond ånd i
seg. 19 Menneskesønnen kom; han spiser og
drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og
syndere! – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.
Verop over byer i Galilea. 20 Da begynte Jesus å refse de
byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi de ikke
hadde vendt om: 21 Ve deg, Korasin! Ve deg,
Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i
Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om i sekk og aske. 22 Men det sier jeg dere: Tyros
og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere. 23 Og du, Kapernaum – skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til
dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos
deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. 24 Men det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe
lettere enn du.
Sønnen
gir hvile
25 På
den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens
Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for
umyndige små. 26 Ja!
Far, for dette var din gode vilje. 27 Alt har min
Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner
Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg
vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær
av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for
deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min
byrde lett.
Kapittel 12 x
Matteus
Jesus
og sabbaten
1 På den
tiden tok Jesus veien langs kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans var sultne
og ga seg til å plukke aks og spise. 2 Fariseerne
så det og sa til ham: Se der! Disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å
gjøre på sabbaten! 3 Men han svarte: Har
dere ikke lest hva David gjorde da både han og mennene hans ble sultne?
4 Han gikk inn i Guds hus, og de spiste
skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare
prestene. 5 Eller har dere ikke lest i
loven at prestene hver sabbat bryter sabbaten i tempelet og likevel er uten
skyld? 6 Men
jeg sier dere: Her er det som er større enn tempelet! 7 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg
vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. 8 For Menneskesønnen er herre
over sabbaten. 9 Han
dro derfra og gikk inn i synagogen deres. 10 Der
var det en mann med en hånd som var vissen. Og de spurte Jesus: Er det tillatt
å helbrede på sabbaten? For de ville finne noe å anklage ham for. 11 Men han sa til dem: Om en av dere har en eneste sau og den faller
ned i en grøft på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?
12 Hvor mye mer verdt er
ikke et menneske enn en sau! Altså er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
13 Så sa han til mannen:
Rekk fram hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut
og la planer mot ham for å få tatt livet av ham. 15 Da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra.
Jesus, Herrens tjener
Store
folkemengder fulgte med ham, og han helbredet dem alle. 16 Men han påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.
17 Slik skulle det ordet
oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: 18 Se, min tjener som jeg har utvalgt, den elskede, i ham har jeg
min glede. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne
retten for folkeslagene. 19 Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst
i gatene. 20 Han
skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier. 21 Til hans navn skal
folkeslagene sette sitt håp.
Jesu
makt over onde ånder
22 Nå
kom de til ham med en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og
Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. 23 Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette
er Davidssønnen? 24 Men da fariseerne hørte det,
sa de: Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene,
at denne mannen driver de onde åndene ut. 25 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som
kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i
strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26 Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv.
Hvordan kan da riket hans bli stående? 27 Og om
det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne
folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo
Guds rike nådd fram til dere. 29 Eller hvordan
kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har
bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans. 30 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med
meg, han sprer. 31 Derfor sier jeg dere: All synd
og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli
tilgitt. 32 Den
som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot
Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den
kommende.
Treet
og fruktene
33 Ta et
tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da
er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. 34 Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det
hjertet er fullt av, det sier munnen. 35 Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt
menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. 36 Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare
for på dommens dag. 37 For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene
dine skal du dømmes skyldig.
En
ond slekt krever tegn
38 Noen
skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: Mester, vi vil gjerne se deg
gjøre et tegn. 39 Men
han svarte dem: En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe
annet tegn enn Jona-tegnet. 40 For slik profeten Jona
var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal
Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. 41 Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og
dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn
Jona! 42 Dronningen fra landet i sør skal stå
fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For hun kom helt fra
jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom og her er mer enn
Salomo! 43 Når en
uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting
etter et hvilested, men finner det ikke. 44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.
Og når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. 45 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den
selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette
mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.
Jesu
sanne familie
46 Mens
han ennå talte til folkemengden, kom moren og søsknene hans. De sto utenfor og
ville gjerne snakke med ham. 47 Da var det en som
sa til ham: Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne snakke med deg. 48 Men Jesus svarte ham: Hvem
er min mor, og hvem er mine søsken? 49 Og han
rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: Se, her er min mor og mine søsken!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min
bror og søster og mor.
Kapittel 13 x
Matteus
LIGNELSER
OM HIMMELRIKET (13,1–52)
Såmannen
13 Samme dag
gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk
omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto
inne på stranden. 3 Og han talte til dem i
mange lignelser og sa: En såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved
veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks
i været fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde
fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte
det. 8 Men
noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det
som ble sådd. 9 Den som har ører, hør!
Hvorfor Jesus taler i lignelser 10 Da kom disiplene til ham og
spurte: Hvorfor taler du til dem i lignelser? 11 Han
svarte: Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det
ikke gitt. 12 For den som har, skal få, og det i
overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i
lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. 14 På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre
og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! 15 For dette folkets hjerte er
blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke
kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende
om, så jeg får helbrede dem. 16 Men salige er
deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører. 17 Sannelig, jeg sier dere:
Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se
det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.
Jesus forklarer lignelsen om såmannen
18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Hver gang noen hører ordet
om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i
hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot
ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter
motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men
dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer
frukt. 23 Men det
som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han
bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.
Ugresset i hveten
24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: Himmelriket kan
sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og
gikk sin vei. 26 Da
kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren
og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset
fra? 28 ‘Det har
en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det
bort? 29 Nei, svarte
han, for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke
opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til
høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster
inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men
hveten skal dere samle i låven min.
Sennepsfrøet
31 En
lignelse til la han fram: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og
sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe
annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så
det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på
det.
Surdeigen
33 Enda
en lignelse fortalte han dem: Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok
og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.
Jesus
taler til folket i lignelser
34 Alt
dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til
dem. 35 Slik skulle det ordet oppfylles som er
talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram
det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
Jesus forklarer lignelsen om ugresset
36 Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk
disiplene til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren! 37 Han svarte: Den som sår det
gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er
verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn.
39 Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er
verdens ende, de som høster inn, er englene. 40 Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik
skal det gå ved verdens ende: 41 Menneskesønnen
skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt
som fører til fall, og alle som gjør urett. 42 Så
skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som
har ører, hør!
Skatten og perlen
44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant
den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide,
og kjøpte åkeren. 45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler.
46 Da han fant en særlig
verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Fiskenoten
47 På samme
måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle
slag. 48 Da den
var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode
fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige. 49 Slik
skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de
rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen,
der de gråter og skjærer tenner. 51 Har dere forstått alt dette? Ja, svarte de. 52 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er blitt
himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt
forråd.
Jesus
blir avvist på hjemstedet
53 Da
Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra 54 og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen
deres så de var slått av undring og spurte: Hvor kommer denne mannens visdom og
mektige gjerninger fra? 55 Er ikke dette
tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef
og Simon og Judas? 56 Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt
dette fra? 57 Og de ble forarget og avviste ham.
Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på
hjemstedet og i sitt eget hus. 58 Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av
vantroen deres.
Kapittel 14 x
Matteus
Herodes
og døperen Johannes
14 På den
tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus. 2 Han sa da til tjenerne sine: Dette
er døperen Johannes. Han er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike
krefter i ham. 3 Herodes hadde grepet
Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av
Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip. 4 For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å
ha henne. 5 Herodes ville gjerne ha drept ham,
men var redd folket, for de mente at Johannes var en profet. 6 Men da Herodes feiret fødselsdagen
sin, danset Herodias datter for gjestene. Herodes ble så betatt 7 at han med ed lovet å gi
henne hva hun så ba om. 8 Da fikk moren henne til å si: Gi meg døperen Johannes' hode på et
fat. 9 Kongen
ble bedrøvet (?), men
fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, befalte han at hun
skulle få det, 10 og han lot Johannes bli halshugget i fengselet. 11 Hodet hans ble båret inn på
et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor. 12 Men disiplene hans kom og
hentet liket og gravla det. Så gikk de til Jesus og fortalte hva som hadde
hendt.
Jesus metter fem tusen
13 Da Jesus fikk høre om det, dro han derfra i båt over til et øde
sted for å være alene. Men folk fikk greie på det, og fra byene fulgte de etter
ham til fots. 14 Da han nå gikk i land, fikk han
se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse (?) med
dem og helbredet de syke blant dem.15 Men
da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt
blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.
16 De trenger ikke gå
herfra, sa Jesus; dere skal gi dem mat! 17 Men vi har bare fem brød og to fisker her, svarte de. 18 Da sa han: Bring det hit til
meg! 19 Så ba han folket sette seg ned i gresset,
og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba
takkebønnen. Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene
delte ut til folket. 20 Og alle spiste og ble
mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, tolv kurver fulle.
21 De som hadde spist,
var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.
Jesus går på vannet
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien
over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg
selv og be. Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra
land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble
de skrekkslagne. Det er et gjenferd! sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg,
vær ikke redde! 28 Da sa Peter til ham: Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til
deg på vannet. 29 Kom!
sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å
synke, og ropte: «Herre, berg meg! 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: Du lite
troende – hvorfor tvilte du? 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: Du er i sannhet Guds Sønn!
Syke bringes til Jesus
Kapittel 15 x
Matteus
Menneskebud og Guds bud
15Da
kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: 2 Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de gamle?
De skyller ikke hendene før de spiser. 3 Han svarte: Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til
deres egen overlevering? 4 For Gud sa: Hedre
far og mor og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.
5 Men dere lærer: Den som sier til sin far eller
mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave, 6 han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt
Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. 7 Hyklere! Jesaja profeterte
rett om dere da han sa: 8 Dette folket ærer meg med
leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 9 Forgjeves dyrker de meg,
for det de lærer, er menneskebud.
10 Så kalte han folket
til seg og sa: Hør og forstå! 11 Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent.
Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. 12 Da gikk disiplene til ham og
sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte det du sa? 13 Han svarte: Enhver plante
som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot. 14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en
blind leder en blind, faller begge i grøfta. 15 Peter tok da til orde og sa: Forklar denne lignelsen for oss.
16 Forstår dere ennå ingen ting, dere heller? sa Jesus.
17 Skjønner dere ikke at
alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal?
18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og
det gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet
kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd,
spott. 20 Dette er
det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket
urent.
Den
kanaaneiske kvinnen
21 Så
dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, du
Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Datteren min blir hardt plaget av en
ond ånd. 23 Men han svarte henne ikke et ord.
Disiplene kom da og ba ham: Bli ferdig med henne, hun roper etter oss. 24 Men han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene
i Israels hus. 25 Da
kom hun og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg! 26 Han svarte: Det er ikke rett
å ta brødet fra barna og gi det til hundene. 27 Det er sant, Herre, sa kvinnen, men hundene spiser jo smulene som
faller fra bordet hos eierne deres. 28 Da sa
Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren
ble frisk fra samme stund.
 |
| Den kanaaneiske kvinnen |
Mange blir helbredet
29 Da
Jesus dro derfra, tok han veien langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet
og satte seg der. 30 Store folkemengder kom til
ham, og de hadde med seg lamme, uføre, blinde, stumme og mange andre. De la dem
ned for føttene hans, og han helbredet dem. 31 Folk
undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de
lovpriste Israels Gud.
Jesus
metter fire tusen
32 Jesus
kalte disiplene til seg og sa: Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt
vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem
sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.» 33 Disiplene sa til ham: Hvordan
skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk? 34 Jesus spurte: Hvor mange
brød har dere? Sju, svarte de, og noen småfisk. 35 Da ba han folket sette seg ned på bakken. 36 Så tok han de sju brødene og
fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til
folket. 37 Alle spiste
og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju fulle
kurver. 38 De som
hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn. 39 Da han hadde latt folket dra
av sted, gikk han i båten og kom over til traktene ved Magadan.
Kapittel 16 x
Matteus
Krav
om tegn
1 Fariseerne
og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et
tegn fra himmelen. 2 Men han sa til dem: Om
kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød, 3 og om morgenen: I dag blir
det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men
tidenes tegn kan dere ikke tyde. 4 En ond og
utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
Dermed gikk han fra dem og dro bort.
Den farlige surdeigen
5 Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med
brød. 6 Jesus sa til dem: Pass dere og ta dere i
vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne. 7 De snakket seg imellom og sa:
Det er fordi vi ikke har tatt med brød. 8 Men Jesus merket det og sa: Hvorfor snakker dere sammen om at dere
ikke har brød – dere lite troende! 9 Begriper
dere ennå ingenting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor
mange kurver dere da fikk? 10 Eller de sju
brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? 11 Hvordan kan dere tro at det
var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes
surdeig. 12 Da
forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men
fariseernes og saddukeernes lære.
Peters bekjennelse
13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han
disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 14 De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen
Jeremia eller en annen av profetene. 15 Og dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er? 16 Da svarte Simon Peter: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus tok til orde og sa: Salig er du, Simon, sønn av
Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min
kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal
være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
20 Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var
Messias.
Jesus
taler om sin død og oppstandelse
21 Fra
da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte
dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la
ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han
reises opp. 22 Da
tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: Gud fri deg, Herre!
Dette må aldri hende deg. 23 Men Jesus snudde seg
og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke
tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.
Å
følge etter Jesus
24 Deretter
sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv
og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som
vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld,
skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske
om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi
som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen
skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne
hver og en etter det han har gjort. 28 Sannelig,
jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen
komme med kongsmakt.
Kapittel 17 x
Matteus
Disiplene
får se Jesu herlighet
1 Seks dager
senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på
et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som
solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
4 Da tok Peter til
orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge
tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en
røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.
Hør ham! 6 Da
disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor
frykt. 7 Men Jesus
gikk bort og rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde! 8 Og da de løftet blikket, så
de ingen andre enn ham, bare Jesus. 9 På veien
ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: Fortell ikke noen om dette synet
før Menneskesønnen har stått opp fra de døde. 10 Disiplene
spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde da at Elia først må komme? 11 Han svarte: Elia skal nok
komme og sette alt i rette stand. 12 Ja, jeg sier
dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham
som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen
lide. 13 Da
skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Jesus helbreder en gutt med en ond ånd
14 Da de kom ned til folkemengden, kom en mann bort til Jesus, falt på
kne for ham 15 og sa: Herre, ha barmhjertighet
med sønnen min. Han er månesyk og lider forferdelig; ofte faller han inn i
ilden og ofte i vannet. 16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de var ikke i stand til å
helbrede ham. 17 Jesus svarte: Du vantro og
vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut
med dere? Kom hit med gutten! 18 Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fór ut, og gutten ble
frisk i samme stund. 19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: Hvorfor kunne ikke
vi drive den ut? 20 Fordi dere har så lite tro,
svarte han. Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan
dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! – og det skal flytte seg,
og ingenting skal være umulig for dere. 21 Men
dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.
Jesus
taler på ny om sin død og oppstandelse
22 Mens
de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis
i menneskers hender, 23 og de skal slå ham i
hjel, og den tredje dagen skal han reises opp. Da ble de dypt bedrøvet.
Tempelskatten
24 De
kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og
spurte: Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet? 25 Jo, svarte Peter. Da han kom
hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: Simon, hva mener du om dette: Hvem er
det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de
fremmede? 26 Av de
fremmede, svarte han. Da sa Jesus: Så går jo barna fri! 27 Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut
et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den,
vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.
Kapittel 18 x
Matteus
Himmelriket
og de små
1 Nettopp da kom
disiplene og spurte Jesus: Hvem er den største i himmelriket? 2 Da kalte han til seg et lite
barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: Sannelig,
jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i
himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i
himmelriket. 5 Og den som tar imot et slikt
lite barn i mitt navn, tar imot meg.
Forførelser
og fristelser
6 Men
den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent
med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. 7 Ve denne verden som lokker
til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! 8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og
kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet
enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg
til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd
inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.
Sauen
som gikk seg vill
10 Pass
dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine
engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. 11 Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne. 12 Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går
seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter
den som er kommet på avveier? 13 Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han
seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. 14 Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små
skal gå tapt.
Når
en bror synder
15 Dersom
din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på
tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter
to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. 17 Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten.
Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning
eller toller for deg. 18 Sannelig, jeg sier dere:
Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på
jorden, skal være løst i himmelen. 19 Også dette
sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva
det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant
dem.
Lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren
21 Da
gikk Peter til ham og spurte: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne
synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju? 22 Ikke sju ganger, svarte
Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju! 23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre
opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok
fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale
med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide,
og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: Vær tålmodig
med meg, så skal jeg betale deg alt sammen. 27 Da
fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga
ham gjelden. 28 Utenfor møtte tjeneren en av de
andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok
strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! 29 Men den andre falt ned for ham og ba: Vær tålmodig med meg, så skal
jeg betale deg. 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel;
der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. 31 Da de andre tjenerne så hva
som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde
hendt. 32 Da kalte
herren ham til seg igjen og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden etterga
jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik
jeg viste barmhjertighet mot deg? 34 Og herren
ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde
betalt hele gjelden. 35 Slik skal også min
himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.
Kapittel 19 x
Matteus
Ekteskap,
skilsmisse og enslig stand
1 Da Jesus
hadde fullført denne talen, brøt han opp fra Galilea og kom til Judea-landet
bortenfor Jordan. 2 En mengde mennesker fulgte ham, og han helbredet dem der. 3 Noen fariseere kom for å sette
ham på prøve, og de spurte: Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en
hvilken som helst grunn? 4 Han svarte: Har dere
ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og
holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 6 Så er de ikke lenger to; de
er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. 7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi
kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg? 8 Han svarte: Fordi dere har så
harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra
begynnelsen av var det ikke slik. 9 Jeg
sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og
gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.10 Disiplene sa da til ham: Er
det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg. 11 Men han svarte: Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de
som det er gitt. 12 For noen er evnukker fordi de
er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker,
men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets
skyld. La den som kan, ta dette til seg.
Jesus og barna
13 De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem
og be, men disiplene viste dem bort. 14 Da sa
Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For
himmelriket tilhører slike som dem. 15 Og han la hendene på dem. Så dro han bort derfra.
Jesus og den rike unge mannen
16 Det kom en mann til ham og spurte: Mester, hva godt skal jeg gjøre
for å få evig liv? 17 Men Jesus sa til ham: Hvorfor
spør du meg om det gode? Én er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hold
budene! 18 «Hvilke? spurte han. Jesus svarte:
Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du
skal ikke vitne falskt, 19 du skal hedre far og
mor, og du skal elske din neste som deg selv. 20 Alt dette har jeg holdt,
svarte den unge mannen. Hva er det da jeg mangler? 21 Jesus sa til ham: Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du
eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og
følg meg! 22 Men
da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye. 23 Jesus sa til disiplene: Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig
for en som er rik, å komme inn i himmelriket. 24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et
nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. 25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: Hvem
kan da bli frelst? 26 Jesus så på dem og sa: For
mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. 27 Da tok Peter til orde og sa: Hva med oss? Vi har forlatt alt og
fulgt deg. Hva skal vi få? 28 Jesus sa til dem: Sannelig,
jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin
herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som
dommere over Israels tolv stammer. 29 Og enhver
som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn
eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv.
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de
siste skal bli de første.
Kapittel 20 x
Matteus
Lignelsen om arbeiderne i vingården
Jesus taler for tredje gang om sin død og
oppstandelse
17 Jesus dro nå opp mot Jerusalem. På veien tok han de tolv disiplene
til side og sa til dem: 18 Se, vi går opp til
Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde.
De skal dømme ham til døden 19 og overgi ham til
hedningene, og han skal bli hånt og pisket og korsfestet. Og den tredje dagen
skal han reises opp.
Ikke
herske, men tjene
20 Da
kom Sebedeus-sønnenes mor til ham sammen med begge sønnene, kastet seg ned for
ham og ville be ham om noe. 21 Hva er det du ønsker? spurte han. Hun svarte: Si at disse to
sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, den ene på høyre og
den andre på venstre side. 22 Men Jesus sa: Dere
vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke? Det kan
vi, svarte de. 23 Han
sa: Mitt beger skal dere drikke, men hvem som skal sitte ved min høyre eller
venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som min Far har
gjort i stand for. 24 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene. 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster
undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant
dere, skal være tjeneren deres, 27 og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres.
28 Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la
seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Jesus
helbreder to blinder
29 Da de
dro ut av Jeriko, fulgte mye folk med ham. 30 Ved
veien satt to blinde, og da de fikk høre at Jesus gikk forbi, ropte de: Ha
barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn! 31 Folk snakket strengt til dem og ba dem tie stille, men de ropte
bare enda høyere: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn! 32 Da stanset Jesus, ba dem
komme og spurte dem: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere? 33 De svarte: Herre, la øynene
våre bli åpnet! 34 Jesus fikk inderlig medfølelse
med dem, og han rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham.
Kapittel 21 x
Matteus
JESUS
KOMMER TIL JERUSALEM (Kap. 21–23)
Jesus rir inn i Jerusalem
1
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to
disipler av sted 2 og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal
dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og
lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: Herren har bruk
for dem. Da skal han straks sende dem med dere. 4 Dette skjedde for at det
ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten. 5
Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et
esel og på trekkdyrets fole. 6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han
satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte
kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte
etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i
Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: Hvem
er dette? 11 Og mengden svarte: Det er profeten
Jesus fra Nasaret i Galilea.
Tempelet
skal være et bønnens hus
12 Så
gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der.
Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens
hus. Men dere gjør det til en røverhule.14 På tempelplassen kom noen
blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og
hørte barna som ropte i helligdommen: Hosianna, Davids sønn! ble de forarget
16 og spurte ham: Hører du hva de sier? Ja, svarte
Jesus. Har dere aldri lest: Fra småbarns og
spedbarns munn har du latt lovsang lyde! 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han
natten over.
Fikentreet uten frukt
18 Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten.
19 Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til
det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: Aldri mer skal du bære
frukt. Med det samme visnet treet. 20 Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet
visne så brått? 21 Jesus svarte dem: Sannelig,
jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne
gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet:
Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. 22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med
tro.
Jesu
fullmakt
23 Så
gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets
eldste til ham og spurte: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har gitt
deg denne fullmakten? 24 Men Jesus sa til dem: Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer
dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
25 Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller
fra mennesker? De drøftet det med hverandre og sa: Om vi svarer: ‘Fra himmelen,
vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 26 Men
om vi svarer: Fra mennesker, er vi redde for hva folkemengden kan gjøre, for
alle mener at Johannes var en profet. 27 Så svarte de: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke
jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.
Lignelsen om de to sønnene
28 Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til
den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. 29 Nei, jeg vil ikke, svarte
han. Men senere angret han og gikk. 30 Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. Ja, herre, det
skal jeg, svarte han. Men han gikk ikke. 31 Hvem
av disse to gjorde som faren ville? Den første, svarte de. Da sa Jesus til dem:
Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.
32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men
dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere,
selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.
Lignelsen
om vinbøndene og arvingen
33 Hør
en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt
den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort
til noen vinbønder og reiste ut av landet. 34 Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til
bøndene for å få avlingen sin. 35 Men de grep
tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Siden sendte han andre
tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sønnen
sin til dem, for han tenkte: Sønnen min vil de vel ha respekt for. 38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi
arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. 39 Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
40 Når så vingårdens
herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene? 41 De svarte: Disse onde
menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir
ham frukten til rett tid. 42 Da sa Jesus til dem.
Har dere aldri lest i skriftene. Steinen som bygningsmennene vraket, er
blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra
dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. 44 Den som faller mot denne
steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret. 45 Da overprestene og
fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.
46 De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for
folkemengden, som holdt ham for å være en profet.
Kapittel 22 x
Matteus
Lignelsen om kongssønnens bryllup
1 Igjen
talte Jesus til dem i lignelser: 2 Himmelriket
kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin.
3 Han sendte
tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke
komme. 4 Da
sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: Festmåltidet har jeg
gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til
bryllupet! 5 Men
de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning.
6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet
dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse
morderne og brente byen deres. 8 Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de
innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere
finner. 10 Og
tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og
bryllupssalen ble full av gjester. 11 Men da
kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på
seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten
bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til
tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de
gråter og skjærer tenner. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt. Er det tillatt å betale skatt til keiseren? 15 Da gikk fariseerne bort, og
de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16 De
sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester,
vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr
deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17 Si oss da hva du mener:Er
det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? 18 Men Jesus merket ondskapen
deres og sa: Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten
betales med! De rakte ham en denar, 20 og han spurte: Hvem har bildet og navnet sitt her? 21 Keiseren, svarte de. Da sa han til dem: Så gi keiseren det som
tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin
vei.
De
dødes oppstandelse
23 Samme
dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen
oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: 24 Mester,
sa de, Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med
enken for å holde brorens ætt oppe. 25 Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde
barnløs og etterlot sin kone til broren. 26 På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja,
med alle sju. 27 Sist
av dem alle døde kvinnen. 28 Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone?
Alle har jo vært gift med henne. 29 Men Jesus svarte dem: Dere farer vill fordi dere ikke kjenner
skriftene og heller ikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet
bort; nei, de er som engler i himmelen. 31 Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt
til dere når han sier: 32 Jeg er Abrahams Gud og
Isaks Gud og Jakobs Gud! Han er ikke en Gud for døde, men for levende.
33 Folkemengden som hørte dette, var full av undring
over hans lære.
De to store bud
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom
de sammen. 35 Og
en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 Mester, hvilket bud er det
største i loven? 37 Han svarte: Du skal elske
Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
38 Dette er det største
og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du
skal elske din neste som deg selv. 40 På
disse to budene hviler hele loven og profetene.
Hvem Messias er
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: 42 Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? David, svarte de.
43 Jesus sa: Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham
herre? Han sier jo: 44 Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter. 45 Når David altså kaller
ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn? 46 Ingen kunne svare ham et ord. Og fra den dagen våget heller ikke
noen å spørre ham mer.
Kapittel 23 x
Matteus
Jesus
advarer mot de skriftlærde og fariseerne
1 Så
talte Jesus til folket og til disiplene og sa: 2 På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne.
3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og
holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og
gjør noe annet. 4 De
binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på skuldrene til folk,
men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem. 5 Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør
bønneremmene brede og minneduskene store. 6 De liker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i
synagogene, 7 og at folk hilser dem på torget og
kaller dem rabbi. 8 Men dere skal ikke la noen kalle dere rabbi, for én er mesteren
deres, og dere er alle søsken. 9 Og dere skal
ikke kalle noen her på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.
10 La heller ikke noen
kalle dere lærere, for dere har én lærer: Kristus. 11 Den største blant dere skal være tjeneren deres. 12 Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter
seg selv lavt, skal settes høyt.
Verop
over de skriftlærde og fariseerne
13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger
himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn,
slipper dere ikke inn. 14 Ve dere, skriftlærde og
fariseere, dere hyklere! Dere eter enker ut av huset og holder lange bønner for
syns skyld. Derfor skal dere få desto hardere dom.15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og
strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham
til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv. 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Å sverge ved tempelet betyr
ingen ting, men å sverge ved gullet i tempelet, det forplikter. 17 Blinde dårer! Hva er størst,
gullet eller tempelet som gjør gullet hellig? 18 Og videre sier dere: Å sverge ved alteret betyr ingen ting, men å
sverge ved offergaven som ligger på alteret, det forplikter. 19 Så blinde dere er! Hva er størst: offergaven eller alteret som gjør
gaven hellig? 20 Derfor,
den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som ligger på det.
21 Og den som sverger ved tempelet, sverger både ved det
og ved ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham
som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og
fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men
forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.
Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!
25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere
gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og
grenseløst begjær. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også
utsiden ren! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere,
dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men
innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. 28 Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere
rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett. 29 Ve dere, skriftlærde og
fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker
gravminner for de rettferdige og sier: 30 Hadde vi
levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.
31 Slik er dere selv vitner om at dere er barn av dem
som slo i hjel profetene. 32 Fortsett da i fedrenes spor til målet er fullt! 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til
helvete? 34 Derfor sender jeg profeter og vismenn
og skriftlærde til dere. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal
dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35 Og slik skal straffen komme over dere for alt uskyldig blod som er
utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av
Barakia, som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret. 36 Sannelig, jeg sier dere: Alt
dette skal komme over denne slekten.
Klage
over Jerusalem
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår
profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke
samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere
ville ikke. 38 Så hør: Huset deres blir forlatt
og legges øde! 39 For jeg sier dere. Fra nå av
skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens
navn!
Kapittel 24 x
Matteus
JESUS
TALER OM DE TIDER SOM SKAL KOMME (Kap. 24–25)
Tempelet
skal ødelegges
1 Jesus
forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på
tempelbygningene. 2 Men han sa: Ja,
ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein
tilbake på stein, alt skal rives ned.
Trengselstiden begynner
3 Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og
spurte. Si oss, når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens
ende? 4 Jesus tok
til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal
villede mange. 6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til
at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden
kommet. 7 Folk skal reise seg mot folk og
rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.
8 Men alt dette er
bare begynnelsen på fødselsriene. 9 Da skal de
utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle
folkeslag for mitt navns skyld. 10 Da skal mange
falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal
stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi
lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til
vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.
Den store trengsel
15 Når
dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har
talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det! 16 – da må de som er i Judea,
flykte opp i fjellene. 17 Den som er på taket, må
ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, 18 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen
sin. 19 Ve dem som
venter barn og dem som gir bryst i de dager! 20 Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.
21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det
aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal
bli. 22 Om disse
dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de
utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.
Når Menneskesønnen kommer
23 Om
noen da sier til dere: Se, her er Messias eller: Der er han, så tro det ikke!
24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram
og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.
25 Nå har jeg sagt dere
det på forhånd! 26 Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ødemarken, så gå ikke
dit ut, eller: Se, han er i et rom der inne, så tro det ikke. 27 For slik som lynet går ut
fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
28 Hvor åtselet er, vil gribbene samles. 29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket
og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og
himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens
tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i
klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor
makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han
sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire
verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.
Lær
av fikentreet
32 Lær
en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet
dere at sommeren er nær. 33 Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og
står for døren. 34 Sannelig, jeg sier dere: Denne
slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 35 Himmel
og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og
heller ikke Sønnen, bare Faderen.
Våk
37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
38 For i tiden før
storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen
Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting
før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
40 Da skal to menn være
ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen
på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen. 42 Så
våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. 43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven
kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. 44 Derfor må også dere være
forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. 45 Hvem er da den tro og kloke
tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett
tid? 46 Lykkelig
er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over
alt han eier. 48 Men
sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: Det varer lenge før
herren min kommer, 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen
med drukkenbolter. 50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han
ikke kjenner, 51 og hugge ham ned og la ham dele
skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.
Kapittel 25 x
Matteus
Lignelsen om brudepikene
1 Da
kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk
ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 De uforstandige tok med seg
lampene sine, men ikke olje. 4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før
brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. 6 Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham! 7 Da våknet alle brudepikene og
gjorde lampene i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss litt av oljen deres,
for lampene våre slukner. 9 Nei, svarte de kloke, det blir ikke nok til både oss og dere, gå
heller til kjøpmannen og kjøp selv! 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var
forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp
for oss! 12 Men han svarte: Sannelig, jeg sier
dere: Jeg kjenner dere ikke. 13 Så våk da, for
dere kjenner ikke dagen eller timen.
Lignelsen om talentene
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg
tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En
ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt
hadde evne til. Så reiste han. 16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel
med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått
én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. 19 Da lang tid var gått, kom
tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem
talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: Herre, du ga meg fem
talenter; se, jeg har tjent fem talenter til. 21 Herren
hans svarte: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette
deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre! 22 Også han med to talenter kom fram og sa: Herre, du ga meg to
talenter; se, jeg har tjent to til. 23 Herren hans svarte: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i
lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre! 24 Så kom også han fram som
hadde fått én talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som
høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk
og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men herren svarte ham: Du
dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og
sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån,
så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham
og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For
den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt
selv det han har. 30 Og kast den unyttige
tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.
Dommen
31 Men
når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han
sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle
folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en
gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til
dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv
det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga
meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg;
jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. 37 Da skal de rettferdige svare: Herre, når så vi deg sulten og ga deg
mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk
eller i fengsel og kom til deg? 40 Og kongen skal
svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine
minste søsken, har dere gjort mot meg. 41 Så skal
han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den
evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere
ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok
ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i
fengsel, og dere så ikke til meg. 44 Da skal de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller
fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp? 45 Da skal han svare dem:
Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere
heller ikke gjort mot meg. 46 Og disse skal gå
bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Kapittel 26 x
Matteus
JESU
LIDELSE OG DØD (Kap. 26–27)
Sammensvergelse
mot Jesus
1 Da
Jesus hadde fullført hele denne talen, sa han til disiplene: 2 Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir
utlevert for å bli korsfestet. 3 Nå kom
overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas,
4 og de ble enige om å
gripe Jesus med list og få ham drept. 5 Men ikke under høytiden, sa de, for da kan det bli uro i folket.
Jesus blir salvet i Betania
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar
salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8 Disiplene så det og ble
forarget. Hva skal denne sløsingen være godt for? sa de. 9 Salven kunne vært solgt for
en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige. 10 Men Jesus merket det og sa
til dem: Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere
ikke alltid. 12 Da hun helte denne salven ut over
kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet
blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
Judas
lover å forråde Jesus
14 Da
gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene 15 og sa: Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere? De betalte
ham tretti sølvpenger. 16 Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Det
siste måltidet
17 På
den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: Hvor
vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg? 18 Jesus svarte: Gå inn i byen,
til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg
vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine. 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand
påskemåltidet. 20 Da
det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal
forråde meg. 22 Da
ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: Det er vel ikke
meg, Herre? 23 Men han svarte: Den som har dyppet
hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det
mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket
om det aldri var født. 25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: Det er vel ikke meg, rabbi?
Du har sagt det, svarte Jesus.
Nattverden
26 Mens
de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: Ta
imot og spis! Dette er min kropp. 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst
for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av
vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.
Jesus
forutsier Peters fornektelse
30 Da de
hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 31 Da sier Jesus til dem: I natt kommer dere alle til å falle fra og
vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og
sauene skal bli spredt. 32 Men etter at jeg
er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 33 Peter tok til orde og sa: Om
så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det. 34 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal
du fornekte meg tre ganger. 35 Men Peter sa: Om
jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de
andre disiplene.
I
Getsemane
36 Så
kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til
dem: Sett dere her mens jeg går dit bort og ber. 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet
av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: Min sjel
er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg! 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot
jorden og ba: Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke
som jeg vil, bare som du vil. 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til
Peter: Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig,
men kroppen er svak. 42 Igjen, for andre gang,
gikk han bort og ba: Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må
drikke det, så la viljen din skje. 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres
var tunge av søvn. 44 Nå forlot han dem og gikk
på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til
disiplene og sa: Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da
Menneskesønnen skal overgis i synderhender. 46 Stå
opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.
Jesus blir tatt til fange
47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en
stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og
folkets eldste. 48 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: Den jeg kysser, han er
det. Grip ham! 49 Han
gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham. 50 Men Jesus sa til ham: Venn, nå har du gjort ditt! Da kom også de
andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. 51 En av dem som var sammen med
ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og
kuttet av ham øret. 52 Da sa Jesus til ham: Stikk
sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for
sverd. 53 Tror du ikke jeg kan be min Far, og han
ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må
skje? 55 I samme stund sa Jesus til flokken: Dere
har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.
Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg
ikke! 56 Men alt dette er skjedd for at
profetenes skrifter skulle oppfylles. Da forlot alle
disiplene ham og flyktet.
Jesus for Det høye råd
57 De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten
Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. 58 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt til gårdsplassen hos
øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med vaktene for å se
hvordan det hele ville ende. 59 Overprestene og
hele Rådet prøvde å skaffe falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham
til døden. 60 Men
de fikk ikke noe på ham, enda mange sto fram og vitnet falskt. Til sist kom det
fram to 61 som sa: Denne mannen har sagt: Jeg kan
rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager. 62 Da reiste øverstepresten seg
og sa til ham: Har du ikke noe å si til det de anklager deg for? 63 Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: Jeg tar deg i ed ved den
levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn? 64 Jesus svarte: Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal
dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på
himmelens skyer. 65 Da flerret øverstepresten
klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har
dere jo hørt gudsbespottelsen. 66 Hva mener dere?
De svarte: Han er skyldig til å dø. 67 Så spyttet
de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet 68 og sa: Nå kan du være profet
for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?
Peter fornekter Jesus
69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til
ham og sa: Du var også med denne galileeren Jesus. 70 Men han nektet i alles påhør
og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om. 71 Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og
sa til dem som sto der: Han der var med Jesus fra Nasaret. 72 Peter nektet på ny og
sverget på det: Jeg kjenner ikke den mannen! 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du en
av dem, du også! Dialekten røper deg. 74 Da ga han
seg til å banne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen. I det samme gol
hanen. 75 Da
husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte
meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
Kapittel 27 x
Matteus
Rådet overgir Jesus til Pilatus
1 Da
det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus
henrettet. 2 De bandt ham, førte
ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
Judas
angrer og tar sitt liv
3 Men da
Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og
gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste 4 og sa: Jeg syndet da jeg
forrådte en uskyldig og sendte ham i døden. Hva angår det oss? svarte de. Det
blir din sak. 5 Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk
bort og hengte seg. 6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: Det er ikke tillatt å la dem
gå i tempelets kasse, for det er blodpenger. 7 De besluttet å kjøpe
pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede.
8 Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i
dag. 9 Slik ble det ordet oppfylt som er talt
gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot
verdsette; 10 og de
ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren
påla meg.
Jesus for Pilatus
11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte
ham: Er du jødenes konge? Du sier det», svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham,
svarte han ikke et ord. 13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke alt de vitner mot deg? 14 Men Jesus svarte ham ikke på
noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. 15 Hver høytid pleide
landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Jesus Barabbas. 17 Pilatus spurte nå
folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri,
Jesus Barabbas eller den Jesus som kalles Messias? 18 For han visste at det var av
misunnelse de hadde utlevert Jesus. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: Ha
ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt
for hans skyld. 20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å
kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen
tok igjen til orde og sa: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De
svarte: Barabbas! 22 Hva skal jeg da gjøre med
Jesus, som kalles Messias? spurte Pilatus. Alle som en ropte: Han skal
korsfestes! 23 Han
spurte: Hva ondt har han da gjort? Men de skrek bare enda høyere: Han skal
korsfestes! 24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han
vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne mannens
blod. Dette blir deres sak. 25 Og hele
forsamlingen svarte: La blodet hans komme over oss
og våre barn. 26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham
til å bli korsfestet.
Soldatene
spotter Jesus
27 Landshøvdingens
soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring
ham. 28 De kledde av ham og hengte en
skarlagenrød soldatkappe på ham, 29 flettet en
krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De
falt på kne foran ham, hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 30 Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. 31 Da de hadde hånt ham, tok de
av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.
Jesus blir korsfestet
Så
førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32 På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang
de til å bære korset hans. 33 Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen –
34 ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på
den, ville han ikke drikke. 35 Så korsfestet de
ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36 Siden ble de sittende der og
holde vakt over ham. 37 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot
ham: Dette er Jesus, jødenes konge. 38 Sammen med
ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager!
Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset! 41 På samme måte hånte også
overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42 Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo
Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han
har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme
måte.
Jesus
dør
45 Fra
den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí,
lemá sabaktáni?» Det betyr Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
47 Noen av dem som sto
der, hørte det og sa: Han roper på Elia. 48 Og en
av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en
stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.
50 Men Jesus ropte igjen
med høy røst og oppga ånden. 51 Da revnet
forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene
slo sprekker. 52 Gravene
åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.
53 Etter Jesu
oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste
seg for mange. 54 Men da offiseren og folkene
hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet
av stor frykt og utbrøt: Sannelig, han var Guds Sønn! 55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De
hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant
dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til
Sebedeus-sønnene.
Jesus blir gravlagt
57 Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra
Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba
om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte
den i et rent linklede 60 og la den i en ny grav,
som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran
inngangen og gikk. 61 Men Maria Magdalena og den
andre Maria var der. De satt rett overfor graven.
Vakt ved graven
62 Neste
dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til
Pilatus 63 og sa: Herre, vi er kommet til å tenke
på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist
opp. 64 Gi derfor
ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene
hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde.
Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første. 65 Pilatus svarte: Her har dere
vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best. 66 Da gikk de av sted og sikret
graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.
Kapittel 28 x
Matteus
Jesus står opp
1 Da
sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria
Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig
jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet
steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.
4 Vaktene skalv av
redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og
sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den
korsfestede. 6 Han er ikke her, han er
stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er stått opp fra
de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. –
Nå har jeg sagt dere det. 8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de
løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: Vær hilset! De gikk fram og
omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa
til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der
skal de se meg.
Et rykte blant jødene
11 Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen
og fortalte overprestene alt som hadde hendt. 12 Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de
skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger 13 og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere
sov. 14 Skulle
landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.
15 De tok imot pengene og
gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har
holdt seg til denne dag.
Misjonsbefalingen
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus
hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.
18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått
all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og
gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og
se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
 |
| Evangeliet etter Matteus |
Kommentarer
Legg inn en kommentar