Indeks over kapitlene: kap.01; kap.02; kap.03; kap.04; kap.05; kap.06; kap.07; kap.08; kap.09; kap.10; kap.11; kap.12;
kap.13; kap.14; kap.15; kap.16; kap.17; kap.18; kap.19; kap.20; kap.21
Kapittel 1 x
Johannes
Ordet ble menneske
1 I
begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og
Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos
Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten
ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet
var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i
mørket, og mørket har ikke overvunnet det. 6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7 Han kom for å vitne.
Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til
verden. 10 Han var
i verden, og verden er blitt til ved ham, men
verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds
barn, de som tror på hans navn. 13 De er
ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns
vilje, men av Gud. 14 Og
Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans
herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin
Far, full av nåde og sannhet. 15 Johannes
vitner om ham og roper ut: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er
kommet før meg, for han var til før meg. 16 Av
hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde 17 For loven ble gitt ved
Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er
Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
Døperen vitner
19 Dette
er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham
fra Jerusalem for å spørre: Hvem er du? 20 Da
bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Hvem er du da? spurte de. Er du Elia? Nei, det er jeg
ikke, svarte han. Er du profeten? Nei, sa han. 22 Hvem er du da? sa de. Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss.
Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en
røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt. 24 Noen
av de utsendte var fariseere. 25 De spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og
heller ikke Elia eller profeten? 26 Johannes
svarte: Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter
meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for. 28 Dette hendte i Betania på
den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte. 29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: Se,
Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet
før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel,
er jeg kommet og døper med vann. 32 Og Johannes
vitnet og sa: Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende
over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som
sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og
bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.
De første disiplene
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: Se,
Guds lam! 37 De to
disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38 Jesus snudde seg og så at de
fulgte ham, og han sa: Hva leter dere etter? De svarte: Rabbi, hvor bor du?
Rabbi betyr lærer. 39 Kom og se! sa Jesus. De
gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var
omkring den tiende time. 40 Andreas, Simon Peters
bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter
Jesus. 41 Han fant nå først sin bror Simon og sa
til ham: Vi har funnet Messias! – Messias betyr Den salvede. 42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon,
sønn av Johannes. Du skal hete Kefas – det er det samme som Peter. 43 Dagen etter ville Jesus dra
til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: Følg meg! 44 Filip var fra Betsaida, den
byen Peter og Andreas var fra. 45 Filip traff
Natanael og sa til ham: Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som
også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.
46 Kan det komme noe godt fra Nasaret? sa Natanael.
Filip svarte: Kom og se! 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: Se, der er en sann israelitt,
en som er uten svik. 48 Hvor kjenner du meg fra? spurte Natanael. Jesus svarte: Jeg så deg
før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet. 49 Da sa Natanael: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.
50 Tror du fordi jeg sa
at jeg så deg under fikentreet? sa Jesus. Du skal få se større ting enn dette.
51 Så sa han: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere
skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over
Menneskesønnen.
Kapittel 2 x
Johannes
Bryllupet i Kana
1 Den
tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans
var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin.
4 Kvinne, hva vil du meg? sa Jesus. Min time er
ennå ikke kommet. 5 Men moren hans sa til
tjenerne: Det han sier til dere, skal dere gjøre. 6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes
renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 Fyll karene med vann, sa
Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren, sa han. Det gjorde de.
9 Kjøkemesteren
smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet
fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på
brudgommen 10 og
sa: Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset,
kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå. 11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea.
Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 12 Deretter dro han ned til
Kapernaum sammen med moren, brødrene og disiplene sine, og der ble de noen
dager.
Det
gamle og det nye tempelet
13 Det
var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og
pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av
helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes
mynter utover og veltet bordene deres, 16 og til dem
som solgte duer, sa han: Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en
markedsplass! 17 Disiplene hans husket at det
står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg. 18 Da tok jødene til orde og spurte ham: Kan du vise oss et tegn på at
du har rett til å gjøre dette? 19 Jesus svarte
dem: Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.
20 I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du
vil reise det opp igjen på tre dager? sa de. 21 Men
det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han
hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
 |
| Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass! |
Jesus og Nikodemus
Kapittel 3 x
Johannes
1 Det
var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: Rabbi, vi vet at du er en lærer
som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er
med ham. 3 Jesus svarte: Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.
4 Hvordan kan en som er
gammel, bli født? sa Nikodemus. Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født
for andre gang? 5 Jesus svarte: Sannelig,
sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme
inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden,
er ånd. 7 Undre
deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny. 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor
den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av
Ånden. 9 Hvordan
kan dette skje? spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner
om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg
taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det
himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til
himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i
himmelen. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i
ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at
verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror
på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har
trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er
dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn
lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den
som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger
ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli
klart at hans gjerninger er gjort i Gud.
Døperen Johannes vitner om Jesus
22 Etter
dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid
sammen med dem og døpte. 23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der,
og folk kom dit og ble døpt. 24 Dette var før
Johannes ble kastet i fengsel. 25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som
var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper
nå, og alle går til ham. 27 Johannes svarte: Et
menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på
at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står
og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden
er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta. 31 Den
som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og
taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. 32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans
vitneutsagn. 33 Men
den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.
34 Han som Gud har sendt,
taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål. 35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. 36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen,
skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.
Kapittel 4 x
Johannes
Jesus og den samaritanske kvinnen
1 Jesus fikk
nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere
enn Johannes. 2 Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans.
3 Da forlot han
Judea og dro igjen til Galilea. 4 Han måtte reise gjennom Samaria, 5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef. 6 Der var
Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved
kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til
henne: La meg få drikke. 8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk
kvinne, om å få drikke? For jødene omgås ikke samaritanene. 10 Jesus svarte: Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som
ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.
11 Herre, sa kvinnen, du
har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende
vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår
stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen
drakk av den. 13 Jesus
svarte: Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer
tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram
og gir evig liv. 15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir
tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann. 16 Da sa Jesus til henne: Gå og
hent mannen din og kom så hit. 17 Jeg har ingen mann, svarte kvinnen. Du har rett når du sier at du
ikke har noen mann, sa Jesus. 18 For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det
du sier, er sant. 19 Herre, jeg ser at du er en
profet, sa kvinnen. 20 Våre fedre tilba Gud på
dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe. 21 Jesus sier til henne: Tro
meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i
Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det
dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23 Men den time kommer,
ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike
tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som
tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. 25 Jeg vet
at Messias kommer, sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – og når han
kommer, skal han fortelle oss alt. 26 Jesus sier
til henne: Det er jeg, jeg som snakker med deg.
Jesus og samaritanene
27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han
snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han
snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til
folk: 29 Kom og se
en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være
Messias? 30 Da dro
de ut av byen og kom til ham. 31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: Rabbi, kom og spis! 32 Jeg har mat å spise som dere
ikke vet om, svarte han. 33 De sa til hverandre: Har kanskje noen kommet med mat til ham?
34 Men Jesus sa til dem: Min mat er å gjøre det han vil,
han som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Dere
sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft
blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn
og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster,
kan glede seg sammen. 37 Her er dette ordet sant: Én sår og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å
høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har
gått inn i det arbeidet de har gjort. 39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn
av kvinnens ord da hun vitnet: Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.
40 Nå kom de til ham og
ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det
du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.
Den kongelige embetsmannen i Kapernaum
43 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.
44 Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir
verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til
Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde
gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden. 46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til
vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk.
47 Da han fikk høre at
Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og
helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus
sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke. 49 Kom, Herre, før gutten min
dør! sa mannen. 50 Gå hjem, sønnen din lever! sa Jesus til ham. Mannen trodde det
ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted. 51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de
fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem
når det var blitt bedre med ham. De svarte: I går, ved den sjuende time,
forsvant feberen. 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: Sønnen
din lever. Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til
Galilea.
Kapittel 5 x
Johannes
Den syke ved Betesda
1 Etter
dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter
Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. 3 Der
lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på
at vannet skulle komme i bevegelse, 4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og
rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt
rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. 5 Det var en mann der som hadde
vært syk i trettiåtte år. 6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa
til ham: Vil du bli frisk? 7 Den syke svarte: Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen
når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før
meg. 8 Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta
båren din og gå! 9 Straks ble
mannen frisk, og
han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, du har
ikke lov til å bære båren. 11 Han svarte: Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!
12 Hvem er det mennesket
som sa at du skulle ta den og gå? spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde
trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: Nå er du
blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. 15 Mannen gikk da og fortalte
jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
 |
| Jerusalem ved Saueporten er det et basseng, kalt på hebraisk Beth-zatha, som har fem portikuer. |
Sønnens fullmakt
16 Fordi
Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: Min Far arbeider helt til nå. Også jeg
arbeider. 18 Etter dette var jødene enda mer
oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også
Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. 19 Jesus
tok til orde og sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke
gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det
gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og
viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn
dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far
reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han
vil. 22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt
hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære
Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han
som har sendt ham. 24 Sannelig, sannelig, jeg
sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig
liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå,
da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For slik Far har liv i seg
selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, 27 og han har gitt ham
myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. 28 Undre dere ikke over dette,
for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til
livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. 30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører,
og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil,
han som har sendt meg.
Vitneutsagn om Jesus
31 Dersom
jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. 32 Men det er en annen som
vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. 33 Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.
34 Men jeg er ikke
avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli
frelst. 35 Johannes
var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i
lyset fra ham. 36 Men jeg har et sterkere
vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og
det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg. 37 Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har
dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, 38 og hans ord lar dere ikke
bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. 39 Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem
– men det er de som vitner om meg! 40 Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv. 41 Ære fra mennesker vil jeg
ikke ha. 42 Men jeg kjenner dere og vet at dere
ikke har Guds kjærlighet i dere. 43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en
annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham. 44 Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke
søker ære hos den eneste Gud? 45 Tro ikke at jeg
vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter
deres håp til. 46 Hadde dere trodd Moses, hadde
dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. 47 Hvis dere ikke tror hans
skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
Kapittel 6 x
Johannes
Jesus
metter fem tusen
1 Senere dro
Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2 En stor
folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de
syke. 3 Jesus
gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær. 5 Jesus løftet blikket og så at
en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød
så alle disse kan få noe å spise? 6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville
gjøre. 7 Filip svarte: Brød for to hundre denarer
er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke. 8 En annen av disiplene, Andreas,
bror til Simon Peter, sa da til ham: 9 Det er et
barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?
10 Da sa Jesus: La folket
sette seg. Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem
tusen menn. 11 Da
tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme
måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa
han til disiplene: Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går
til spille. 13 De
gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt
igjen av de fem byggbrødene. 14 Da folk så det tegnet
Jesus hadde gjort, sa de: Dette må være profeten som skal komme til verden!
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg
for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i
fjellet, han alene.
Jesus går på vannet
16 Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen. 17 De gikk om bord i en båt for
å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet
til dem. 18 Sjøen
gikk høy, for det blåste en kraftig vind. 19 Da
de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående
på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde. 20 Men Jesus sa til dem: Det er jeg. Vær ikke redde! 21 De ville ta ham opp i båten,
og straks var den ved land der de skulle legge til.
Brødet fra himmelen
22 Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av
sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om
bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. 23 Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt
takkebønnen og de hadde spist brødet. 24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i
båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. 25 De fant ham på den siden av
sjøen og sa til ham: Rabbi, når kom du hit? 26 Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke
etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble
mette. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men
for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For
på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl. 28 Da sa de til ham: Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal
gjøre? 29 Jesus svarte: Dette er den gjerning Gud
vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt. 30 Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du
gjøre? spurte de. 31 Våre fedre spiste manna i
ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
32 Jesus svarte: Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far
som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden
liv. 34 Da sa de
til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. 35 Jesus
svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den
som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
37 Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som
kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For
jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han
vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil,
han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt
meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på
ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 41 Jødene murret mot ham fordi
han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. 42 Og de spurte: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både
faren og moren hans. Hvordan kan han da si at han er kommet ned fra himmelen?
43 Jesus svarte: Hold opp
med denne murringen! 44 Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og
jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det
står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører
på Far og lærer av ham, kommer til meg. 46 Men
ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres
spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser
av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som
spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er
min kropp, som jeg gir til liv for verden. 52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: Hvordan kan han gi oss
sin kropp å spise? 53 Jesus sa da til dem: Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker
hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og
jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i
ham. 57 Slik den
levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser
meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som
fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all
evighet. 59 Dette
sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.
Mange blir støtt av Jesu ord
60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: Dette er harde ord!
Hvem kan høre på slikt? 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av
dette, og han sa: Gjør dette at dere faller fra? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger
ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. 64 Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra første
stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. 65 Og han la til: Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten
at det blir gitt ham av min Far.
Peters bekjennelse
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger
omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: Vil også dere gå bort? 68 Simon Peter svarte: Herre,
hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige. 70 Da sa Jesus til dem: Har jeg
ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel! 71 Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle
forråde Jesus, og han var en av de tolv.
Kapittel 7 x
Johannes
Jesus drar opp til løvhyttefesten
1 Siden dro
Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke være i Judea, for jødene sto ham etter
livet. 2 Det var like før løvhyttefesten,
en av jødenes høytider. 3 Brødrene hans sa da til ham: Dra bort herfra og reis til Judea, så
også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør. 4 For ingen som vil bli kjent,
gjør noe i hemmelighet. Når du gjør slike gjerninger, så stå fram for all
verden! 5 For heller ikke brødrene hans
trodde på ham. 6 Jesus sa til dem: Min tid
er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid. 7 Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at
verdens gjerninger er onde. 8 Dere kan dra
opp til høytiden. Jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke inne. 9 Dette sa han til dem og ble
selv igjen i Galilea. 10 Men etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, dro han også
selv av sted, ikke åpenlyst, men i hemmelighet. 11 Jødene lette etter ham under festen og spurte: Hvor er han? 12 Og det var mye snakk om ham
blant folk. Noen sa: Han er et godt menneske. Nei, han fører folket vill! sa
andre. 13 Men ingen snakket åpent om ham, for de
var redde for jødene.
Jesus står fram under løvhyttefesten
14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og
begynte å undervise. 15 Jødene undret seg og sa: Hvordan
kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring? 16 Jesus svarte: Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har
sendt meg. 17 Den
som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler
ut fra meg selv. 18 Den som taler ut fra seg
selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham,
taler sant, og det finnes ikke urett hos ham. 19 Har
ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere følger loven. Hvorfor vil dere da
drepe meg? 20 Du har en ond ånd i deg, svarte
folket, hvem vil vel drepe deg? 21 Jesus svarte: Én
gjerning har jeg gjort, og dere undrer dere alle over den. 22 Moses har gitt dere omskjærelsen – den er egentlig ikke fra Moses,
men fra fedrene – og dere omskjærer også på sabbaten. 23 Når et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven
skal bli brutt, hvordan kan dere da bli sinte på meg fordi jeg gjorde hele
mannen frisk på en sabbat? 24 Døm ikke etter det
dere ser, døm heller rettferdig!
Levende vann
25 Da sa
noen av dem som bodde i Jerusalem: Er ikke dette han som de vil drepe? 26 Og nå står han og taler åpenlyst, og de motsier ham ikke! Kan
rådsherrene virkelig ha kommet til at han er Messias? 27 Men vi vet jo hvor dette
mennesket er fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra. 28 Da ropte Jesus ut mens han underviste på tempelplassen: Ja, dere
kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra! Men jeg er ikke kommet av meg selv, og
han som har sendt meg, er sann, men dere kjenner ham ikke. 29 Jeg kjenner ham, for jeg
kommer fra ham, og han har sendt meg. 30 Da ville
de gripe ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og
de sa: Kan vel Messias, når han kommer, gjøre flere tegn enn denne mannen har
gjort? 32 Fariseerne hørte alt snakket om ham
blant folk, og overprestene og fariseerne sendte ut noen av sine menn for å
gripe ham. 33 Da sa Jesus: Ennå en liten stund er
jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. 34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. For der jeg er, dit
kan dere ikke komme. 35 Jødene sa til hverandre: Hvor vil han dra, siden vi ikke kan finne
ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og undervise
grekere? 36 Hva
mente han med å si: Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, dit
kan dere ikke komme? 37 På den siste dagen i høytiden,
den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til
meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans
indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var
ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. 40 Da de hørte ordene hans, sa noen i folkemengden: Dette må være
profeten. 41 Nei,
det er Messias, sa andre. Da sa noen: Messias kommer vel ikke fra Galilea?
42 Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt
og komme fra Betlehem, Davids hjemby? 43 Da ble
det splittelse i folkemengden på grunn av ham. 44 Noen ville gripe ham, men ingen la hånd på ham. 45 Vaktene kom nå tilbake til
overprestene og fariseerne. Hvorfor har dere ikke ført ham hit? spurte de.
46 De svarte: Aldri har noe menneske talt slik som han.
47 Er også dere ført
vill? sa fariseerne. 48 Har vel noen av
rådsherrene eller fariseerne trodd på ham? 49 Men denne folkehopen som ikke kjenner loven, de er forbannet.
50 Nikodemus, en av deres egne, han som tidligere hadde
kommet til Jesus, sa da: 51 Loven vår dømmer vel
ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort? 52 Er kanskje du også fra Galilea? svarte de. Gransk Skriften, så vil
du se at ingen profet kommer fra Galilea.
Kapittel 8 x
Johannes
Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd
1 Så
gikk de hjem hver til sitt og Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig neste morgen kom han
til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og
begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i
ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: Mester,
denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier
du? 6 Dette
sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus
bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: Den av dere
som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne. 8 Så bøyde han seg ned igjen og
skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til
slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og
spurte: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11 Hun svarte: Nei, Herre,
ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer
fra nå av!
Jesus, verdens lys
12 Igjen
talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke
vandre i mørket, men ha livets lys. 13 Fariseerne
sa til ham: Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig. 14 Jesus svarte: Selv om jeg
vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet
fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går
hen. 15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg
dømmer ingen. 16 Om
jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far,
han som har sendt meg. 17 Og i deres egen lov
står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. 18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om
meg. 19 Hvor er din far? spurte de. Jesus svarte:
Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også
kjent min Far. 20 Dette sa Jesus da han
underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke
kommet.
Dit jeg går, kan dere ikke komme
21 Igjen
talte Jesus til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal
dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme. 22 Jødene sa da: Han vil vel
ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?
23 Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra.
Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 24 Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg
er, skal dere dø i deres synder. 25 Hvem er
du? spurte de. Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av, sa Jesus. 26 Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt
meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden. 27 De skjønte ikke at det var
sin Far han talte om. 28 Da sa Jesus til dem: Når
dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at
jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. 29 Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til
meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje. 30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.
Abrahams ætt
31 Jesus
sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord,
er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
33 De sa til ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært
slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri? 34 Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd,
er slave under synden. 35 En slave blir ikke i
huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. 37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt
ord har ikke rom hos dere. 38 Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har
hørt av deres far. 39 Vår far er Abraham, svarte
de. Jesus sa: Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. 40 Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han
har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far. Vi er ikke født i hor, sa de. Vi har
én far: Gud. 42 Jesus svarte: Var Gud deres far,
da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er
ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å
høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og
dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av
og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver,
taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og
derfor tror dere meg ikke. 46 Kan noen av dere
påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere
meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds
ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud. 48 Da svarte jødene: Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan
og har en ond ånd i deg? 49 Jeg har ingen ond ånd i meg, sa Jesus, men jeg ærer min Far, og
dere viser meg forakt. 50 Jeg søker ikke min egen
ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. 51 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord,
skal aldri i evighet se døden. 52 Jødene svarte: Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og
profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i
evighet smake døden. 53 Du er vel ikke større enn
vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?
54 Jesus svarte: Hvis jeg
ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære,
han som dere kaller deres Gud. 55 Dere kjenner
ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en
løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. 56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den
dagen og frydet seg. 57 Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? sa jødene. 58 Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var,
er jeg. 59 Da tok de opp steiner for å kaste på
ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.
Kapittel 9 x
Johannes
Mannen som var født blind
1 Da
Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: Rabbi,
hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født
blind? 3 Jesus svarte: Verken han eller hans
foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.
4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger
som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys. 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med
spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så
sa han: Gå og vask deg i Siloa-dammen! Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og
vasket seg, og han kom tilbake seende. 8 Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: Er ikke
dette han som satt og tigget? 9 Noen sa at det var han, andre sa: Nei, han bare ligner. Men han
selv sa: Det er meg. 10 Hvordan ble øynene dine åpnet? spurte de. 11 Han svarte: En som heter
Jesus, laget til leire og smurte på øynene mine og sa: Gå til Siloa-dammen og vask
deg! Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se. 12 Hvor er denne mannen? spurte
de. Jeg vet ikke, svarte han. 13 Da førte de mannen som hadde vært blind, til fariseerne. 14 Det var sabbat den dagen Jesus hadde laget til leire og åpnet øynene
hans. 15 Også
fariseerne spurte hvordan han var blitt seende. Han svarte: Han la leire på
øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg. 16 Da
sa noen av fariseerne: Denne mannen er ikke fra Gud siden han ikke holder
sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn som han?
Det ble uenighet blant dem om dette. 17 Da spurte
de igjen ham som hadde vært blind: Hva mener du om ham, siden han har åpnet
øynene dine? Han svarte: Han er en profet. 18 Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og nå kunne se.
Derfor tilkalte de foreldrene til ham som hadde fått igjen synet, 19 og spurte dem: Er dette
sønnen deres, han dere sier er født blind? Hvordan er det gått til at han kan
se? 20 Foreldrene
svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. 21 Men hvordan det er gått til
at han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har åpnet
øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg. 22 Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt
bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.
23 Derfor sa foreldrene
hans: «Han er gammel nok, spør ham selv. 24 For
annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud
æren! Vi vet at dette mennesket er en synder. 25 Han svarte: Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet
jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg. 26 Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine? spurte de.
27 Jeg har jo allerede
sagt det, og dere ville ikke høre på meg, sa han. Hvorfor vil dere høre det nå
igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler? 28 Men de skjelte ham ut og sa: Du er hans disippel, vi er disipler av
Moses. 29 Vi vet
at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra. 30 Han sa: Det er da merkelig
at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er
gudfryktig og gjør hans vilje. 32 Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet
øynene på en som er født blind. 33 Var ikke denne
mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe. 34 Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss? sa
de. Så kastet de ham ut. 35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham,
spurte han: Tror du på Menneskesønnen? 36 Han svarte: Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?
37 Jesus svarte: Du har sett ham, det er han som snakker
med deg. 38 Jeg
tror, Herre, sa mannen. Og han tilba ham. 39 Da
sa Jesus: Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli
seende, og de som ser, skal bli blinde. 40 Noen
av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er
blinde? 41 Jesus svarte: Var dere blinde, hadde
dere ingen synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor blir deres synd stående.
Kapittel 10 x
Johannes
Jeg er porten
 |
| Jeg er porten for sauene! |
Den gode gjeteren
11 Jeg
er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12 Men den som er leiekar og
ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han
ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13 For han er bare leiekar og
har ingen omsorg for sauene. 14 Jeg er den gode
gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for
sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke
hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det
skal bli én flokk og én gjeter. 17 Far elsker meg
fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir
det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake
igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far. 19 Nå ble det igjen splittelse blant
jødene på grunn av det han hadde sagt. 20 Mange av dem sa: Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor
hører dere på ham? 21 Andre sa: Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da
ikke åpne øynene på blinde!
Jesus er Guds Sønn
22 Nå
kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter. 23 Jesus gikk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen. 24 Jødene flokket seg om ham og
spurte: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det
rett ut! 25 Jesus svarte: Jeg har sagt det til
dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner
om meg. 26 Men
dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer. 27 Mine sauer hører min stemme;
jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem
evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min
hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn
alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett. 31 Da tok jødene
igjen opp steiner for å steine ham. 32 Jesus sa til dem: Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far.
Hvilken av dem vil dere steine meg for? 33 Jødene
svarte: Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du
som er et menneske, gjør deg til Gud. 34 Jesus
svarte: Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder?
35 De som Guds ord kom
til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.
36 Hvorfor sier dere da
om ham som Far har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud når han sier:
Jeg er Guds Sønn? 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere
ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.
39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av
hendene på dem. 40 Jesus dro da igjen over til
den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes hadde døpt. Der ble han en
tid. 41 Mange kom
til ham, og de sa: Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne
mannen, var sant. 42 Og det var mange der som kom
til tro på Jesus.
Kapittel 11 x
Johannes
Jesus vekker opp Lasarus
1 En mann som
het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes
søster Marta bodde. 2 Det var Maria som
salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som
lå syk, var hennes bror. 3 Søstrene sendte bud til Jesus og sa: Herre, han som du er så glad
i, er syk. 4 Da Jesus fikk høre det, sa
han: Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den
skal Guds Sønn bli herliggjort. 5 Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han hadde fått høre at
Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. 7 Deretter sa han til
disiplene: La oss dra tilbake til Judea. 8 Rabbi,
jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen? sa disiplene.
9 Jesus svarte: Har ikke dagen tolv timer? Den som
vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. 10 Men den som vandrer om
natten, snubler. For han har ikke lyset i seg. 11 Da han hadde sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus er
sovnet, men jeg går og vekker ham. 12 Da sa disiplene: Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.
13 Jesus hadde talt om
hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. 14 Da sa Jesus rett ut: Lasarus
er død. 15 Og for
deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå
til ham. 16 Tomas, han som ble kalt Tvillingen,
sa da til de andre disiplene: Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.
17 Da Jesus kom fram,
fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. 18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,
19 og mange av jødene var
kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus kom,
gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: Herre,
hadde du vært her, var ikke broren min død. 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.
23 Din bror skal stå opp,
sier Jesus. 24 Jeg vet at han skal stå opp i
oppstandelsen på den siste dag, sier Marta. 25 Jesus sier til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror
på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den
som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? 27 Ja, Herre, sier hun, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som
skal komme til verden. 28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin
søster Maria og sa til henne: Mesteren er her og spør etter deg. 29 Da Maria hørte det, sto hun
straks opp og gikk ut til ham. 30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der
Marta hadde møtt ham. 31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått
reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til
graven for å gråte der. 32 Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for
føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.
33 Da Jesus så at både
hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt
innerste, 34 og
han sa: Hvor har dere lagt ham? Herre, kom og se, sa de. 35 Jesus gråt. 36 Se hvor glad han var i ham, sa jødene. 37 Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde,
også ha hindret at denne mannen døde? 38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule,
og det lå en stein foran åpningen. 39 Jesus sier: Ta steinen bort! Herre, sier Marta, den dødes søster, det
lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven. 40 Jesus sier til henne: Sa jeg
deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet? 41 Så tok de bort steinen.
Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt
meg. 42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg
sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har
sendt meg. 43 Da
han hadde sagt dette, ropte han høyt: Lasarus, kom ut! 44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et
tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå!
Planer om å drepe Jesus
45 Mange
av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro
på ham. 46 Men
noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. 47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: Hva
skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. 48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer
romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt. 49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: Dere
skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det
er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til
grunne. 51 Dette
sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han
profetisk om at Jesus skulle dø for folket. 52 Ja,
han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn
som er spredt omkring. 53 Fra denne dagen la de
planer om å drepe ham. 54 Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk
derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid
sammen med disiplene. 55 Det var like før jødenes
påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense
seg. 56 De lette
etter Jesus og sa til hverandre mens de sto der på tempelplassen: Hva tror
dere? Kommer han til festen? 57 Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite
hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.
Kapittel 12 x
Johannes
Jesus blir salvet i Betania
1 Seks
dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde
vekket opp fra de døde. 2 Der ble det
holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå
til bords sammen med ham. 3 Da kom Maria
med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og
tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. 4 Da sa Judas Iskariot, en av
disiplene, han som siden forrådte ham: 5 Hvorfor
ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de
fattige? 6 Dette sa han ikke fordi han
hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde
pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 7 Men Jesus sa: La henne være!
Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. 8 De fattige har dere alltid
hos dere, men meg har dere ikke alltid. 9 Det
ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit,
ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp
fra de døde. 10 Da
la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på
Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at
Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de
palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna Velsignet er
han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14 Jesus fant et esel og satte seg
opp på det, slik det står skrevet: 15 Vær ikke
redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt
herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst
ham slik. 17 Alle
de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp
fra de døde, vitnet om det. 18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre
at han hadde gjort dette tegnet. 19 Fariseerne sa da til hverandre: Der ser dere at ingenting nytter.
All verden løper etter ham.
Jesus taler om sin død
20 Det
var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra
Betsaida i Galilea, og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det
til Jesus. 23 Jesus svarte: Timen er kommet da
Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det
bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv
i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min
tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. 27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far,
frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort! Da lød det en røst fra himmelen:
Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen. 29 Mengden som sto omkring og
hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: Det var en engel som talte til
ham. 30 Da sa Jesus: Denne røsten lød ikke for
min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen
over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.
33 Dette sa han for å gi
til kjenne hva slags død han skulle lide. 34 Noen
i mengden sa da: Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan
kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?
35 Jesus svarte: Ennå en liten stund er lyset hos dere.
Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som
vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 36 Tro
på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn. Da Jesus hadde
sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Vantro og dom
37 Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de
ikke på ham. 38 For dette ordet av profeten Jesaja
skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap, hvem ble Herrens arm
åpenbart for? 39 Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: 40 Han har blindet deres øyne og forherdet deres
hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om så
jeg får helbrede dem. 41 Dette sa Jesaja
fordi han så Jesu herlighet og talte om ham. 42 Likevel
var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av
fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
43 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
44 Men Jesus ropte ut: Den
som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg,
skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og
ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme
verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en
dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg,
har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. 50 Og jeg vet at hans befaling
er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.
Kapittel 13 x
Johannes
Jesus vasker disiplenes føtter
1 Det var
like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle
gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i
verden, og han elsket dem helt til det siste. 2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon
Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. 3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var
utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et
linklede og binder det om seg. 5 Så heller
han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med
linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: Herre, vasker du mine
føtter? 7 Jesus
svarte: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden. 8 Aldri i evighet skal du vaske
føttene mine, sier Peter. Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg,
svarte Jesus. 9 Da sier Peter: Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!
10 Jesus sier til ham: Den som er badet, er helt ren og
trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle. 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er
ikke alle rene.12 Da
han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet
igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for
jeg er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren,
har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot
dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen
er ikke større enn han som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Forræderen
18 Jeg
taler ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ordet i
Skriften må bli oppfylt: Den som spiser mitt brød, løftet hælen mot meg.
19 Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at
dere, når det skjer, skal tro at Jeg er. 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har
sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt
innerste og sa rett ut: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal
forråde meg. 22 Disiplene
så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente. 23 En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av
Jesus ved bordet. 24 Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
25 Han lente seg da mot
Jesus og sa: Herre, hvem er det? 26 Jesus svarte: Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå. Så
dyppet han et stykke brød i fatet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
27 Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus
sier til ham: Gjør det snart, det du skal gjøre. 28 Ingen ved bordet skjønte hva
han mente med dette. 29 Siden Judas hadde
pengekassen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte
til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige. 30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Et nytt bud
31 Da han var gått, sa Jesus: Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og
Gud ble herliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud
blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det
snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg
hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere
også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et
nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal
dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle
forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.
Jesus
forutsier Peters fornektelse
36 Simon
Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du
ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg. 37 Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? sier Peter. Jeg vil gi livet
mitt for deg. 38 Jesus
svarte: Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal
ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Kapittel 14 x
Johannes
Veien, sannheten og livet
1 La ikke
hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da
sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg
komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere
veien. 5 Tomas
sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
6 Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Har
dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og
har sett ham. 8 Da sier Filip: Herre, vis oss Far, det er nok for oss.
9 Jesus svarer: Kjenner du meg ikke, Filip, enda
jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan
du da si: Vis oss Far? 10 Tror du ikke at jeg er
i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er
i meg og gjør sine gjerninger. 11 Tro meg: Jeg er
i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
12 Sannelig, sannelig,
jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør,
ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13 Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli
æret gjennom Sønnen. 14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Løftet om Den hellige ånd
15 Dersom
dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg
vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
for alltid: 17 sannhetens
Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke.
Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen
som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart
ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal
også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg
er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. 21 Den som kjenner mine bud og
holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske.
Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. 22 Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: Herre, hvorfor skal du
åpenbare deg for oss og ikke for verden? 23 Jesus
svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske
ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som
ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke
fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn,
skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Kristi fred
27 Fred
etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La
ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen.
Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større
enn jeg. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det
skjer, for at dere skal tro når det skjer. 30 Jeg
skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen
makt over meg. 31 Men verden må få vite at jeg
elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
Kapittel 15 x
Johannes
Det sanne vintre
Når verden hater dere
18 Om
verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere
er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden
dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er
ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har
de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de
kjenner ikke ham som har sendt meg. 22 Var jeg
ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå
har de ingen unnskyldning for sin synd. 23 Den
som hater meg, hater også min Far. 24 Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har
gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både
meg og min Far. 25 Men det ord som står i deres
egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn. 26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far,
sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27 Men også dere skal vitne,
for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Kapittel 16 x
Johannes
1 Dette
har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. 2 De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som
slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. 3 Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg.
4 Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske
at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.
Talsmannen
Jeg fortalte
dere ikke dette fra begynnelsen av, for da var jeg hos dere. 5 Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: Hvor
går du? 6 For
sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går
bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går
jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8 Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva
synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten
er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. 12 Ennå har jeg mye å si dere,
men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når
sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal
ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det
som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og
forkynne det for dere. 15 Alt det som min Far har,
er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for
dere.
Sorgen skal bli til glede
16 Om en
liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se
meg. 17 Da sa noen
av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med å si: Om en liten stund ser
dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg og: Jeg går
til Far? 18 Hva
mener han med om en liten stund? Vi skjønner ikke hva han snakker om. 19 Jesus visste at de ville
spørre ham, og han sa: Snakker dere om det jeg sa: Om en liten stund ser dere
meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men
sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en
kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet
er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til
verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg
skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden
fra dere. 23 På den dagen skal dere ikke ha mer å
spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe,
skal han gi dere det i mitt navn. 24 Hittil har
dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan
være fullkommen.
Seier over verden
25 Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke
skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far. 26 Den dagen skal dere be i
mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da. 27 For Far selv elsker dere
fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud. 28 Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden
igjen og går til Far. 29 Disiplene hans sier: Nå taler du rett fram og ikke i bilder.
30 Nå forstår vi at du
vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra
Gud. 31 Jesus
svarte: Tror dere nå? 32 Det kommer en time, ja,
den er nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen
alene. Likevel er jeg ikke alene, for Far er med meg. 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden
har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!
Kapittel 17 x
Johannes
Jesus ber for alle sine
1 Da Jesus
hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet.
Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi
evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud,
og ham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg
herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.
5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg
hadde hos deg før verden ble til. 6 Jeg har
åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga
meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har
gitt meg, er fra deg. 8 For jeg har gitt
dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er
gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke
for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt
herliggjort gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger
i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt
navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det
navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt
fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt. 13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i
verden, for at de kan eie min glede i fullt mål. 14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de
er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal
bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten,
ditt ord er sannhet. 18 Som du har sendt meg til
verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg
helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. 20 Jeg ber ikke bare for dem,
men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal
også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt
meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal
verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være
der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg
før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige
Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har
sendt meg. 26 Jeg
har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den
kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.
Kapittel 18 x
Johannes
JESUS
LIDER OG DØR (Kap. 18–19)
Jesus
blir tatt til fange
1 Da
Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over
Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. 2 Judas, han som forrådte ham,
kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.
3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av
overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og
våpen. 4 Jesus
visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: Hvem leter
dere etter? 5 Jesus fra Nasaret, svarte de.
Det er jeg, sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med
dem. 6 Da
Jesus sa: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden. 7 Igjen spurte han: Hvem leter
dere etter? Jesus fra Nasaret, sa de. 8 Jeg har sagt dere at det er jeg, sa Jesus. Leter dere etter meg, så
la disse andre gå! 9 Slik skulle det ordet
bli oppfylt som han hadde sagt: Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.
10 Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter
øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos.
11 Men Jesus sa til
Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har
gitt meg?
Jesus
for øverstepresten. Peter fornekter
12 Vaktstyrken,
kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13 og førte ham først til
Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om
ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre
disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran
øversteprestens bolig sammen med Jesus, 16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente
øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så
Peter fikk komme inn. 17 Da sa tjenestejenta til Peter: Er ikke du også en av disiplene til
denne mannen? Nei, svarte han, det er jeg ikke. 18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og
varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem. 19 Øverstepresten spurte nå
Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. 20 Jesus
svarte: Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i
synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det
skjulte. 21 Men
hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til
dem. De vet hva jeg har sagt. 22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: Er
det slik du svarer øverstepresten? 23 Jesus sa til ham: Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men
hvis det var sant, hvorfor slår du meg da? 24 Så
sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas. 25 Imens sto Simon Peter og
varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke du også en av disiplene hans? Men han
nektet og sa: Nei, det er jeg ikke. 26 En av
øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av,
sier: Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham? 27 Men
Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
Jesus
for Pilatus
28 Så
førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen.
Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke
spise påskemåltidet. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hva er anklagen som dere
fremfører mot dette mennesket? 30 De svarte: Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham
til deg. 31 Ta ham dere, og døm ham etter deres
egen lov! sa Pilatus. Men jødene svarte: Vi har ikke rett til å ta livet av
noen. 32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som
Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: Er
du jødenes konge? 34 Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt
det om meg? 35 Er
vel jeg jøde? sa Pilatus. Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til
meg. Hva er det du har gjort? 36 Jesus svarte: Min
kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde
mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min
kongsmakt er ikke herfra. 37 Du er altså konge?
sa Pilatus. Du sier at jeg er konge, svarte Jesus. For å vitne om sannheten er
jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten,
hører min røst. 38 Hva er sannhet? sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene
og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39 Men dere har den skikken at
jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?
40 Da ropte de igjen: Ikke
ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Kapittel 19 x
Johannes
1 Pilatus
grep nå Jesus og lot ham bli pisket. 2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og
de la en purpurkappe om ham. 3 Så trådte de fram for ham og sa: Vær hilset, jødenes konge! Og de
slo ham i ansiktet. 4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: Jeg fører ham nå
ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham. 5 Så kom Jesus ut, og han bar
tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: Se det mennesket!
6 Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham,
ropte de: Korsfest! Korsfest! Pilatus sa: Korsfest ham dere! Jeg finner ingen
skyld hos ham. 7 Jødene svarte: Vi har en
lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til
Guds Sønn. 8 Da
Pilatus hørte dette, ble han enda reddere. 9 Han gikk inn i borgen igjen
og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10 Svarer du meg ikke? sa
Pilatus. Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste
deg? 11 Jesus svarte: Du hadde ingen makt over
meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg
til deg, større skyld. 12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du ham
fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp
mot keiseren.
Jesus blir dømt
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i
dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata.
14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time.
Pilatus sier da til jødene: Se, her er kongen deres! 15 Men de ropte: Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham! Skal jeg
korsfeste kongen deres? spurte Pilatus. Vi har ingen annen konge enn keiseren,
sa overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Jesus blir korsfestet og dør
Så tok
de Jesus med seg. 17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter
Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side
og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:
Jesus fra Nasaret, jødenes konge. 20 Siden stedet der Jesus ble
korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste
mange av jødene denne innskriften. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge,
men skriv: Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge. 22 Pilatus svarte: Det jeg
skrev, det skrev jeg. 23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte
dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten
sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste
lodd om hvem som skal ha den. Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt:
De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen. Dette gjorde soldatene. 25 Ved Jesu
kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria
Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av
henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: Kvinne, dette er din sønn.
27 Deretter sa han til
disippelen: Dette er din mor. Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at
Skriften skulle bli oppfylt, sa han: Jeg tørster. 29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte
svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått
vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Så bøyde han hodet og utåndet. 31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset
over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor
Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og knuste
beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med
Jesus. 33 Da de
kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom
det ut blod og vann. 35 Han som så det, har vitnet
om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han
taler sant. 36 Dette skjedde for at dette ordet i
Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham. 37 Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har
gjennomboret
Jesus
blir gravlagt
38 Josef
fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var
disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga
ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39 Også
Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med
seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og
svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes
gravferder. 41 Der
hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som
ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la
de Jesus i den.
Kapittel 20 x
Johannes
DEN
OPPSTANDNE (Kap. 20–21)
Den tomme graven
Jesus viser seg for Maria Magdalena
Jesus
viser seg for disiplene
Tomas
24 Tomas,
en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre
disiplene da Jesus kom. 25 Vi har sett Herren, sa de til ham. Men han sa: Dersom jeg ikke får
se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i
siden hans, kan jeg ikke tro.
26 Åtte dager
senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus
mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27 Så sier han til Tomas:
Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i
siden min. Og vær ikke vantro, men troende! 28 Min Herre og min Gud! sa Tomas. 29 Jesus
sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og
likevel tror. 30 Jesus gjorde også mange andre
tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at
Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Kapittel 21 x
Johannes
Jesus viser seg for disiplene ved
Tiberiassjøen
1 Siden
åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik
til: 2 Simon
Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea,
Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3 Simon Peter sier til de
andre: Jeg drar ut og fisker. Vi blir også med, sa de. De gikk av sted og steg
i båten. Men den natten fikk de ingenting. 4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke
at det var han. 5 Har dere ikke noe å spise, barna mine? sa Jesus til dem. Nei,
svarte de. 6 Kast garnet ut på høyre side
av båten, så skal dere få, sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke
å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: Det er Herren. Da
Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han
tatt av – og kastet seg i sjøen. 8 De andre
disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke
langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9 Da de var kommet i land, så
de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 Kom hit med noen av de fiskene
dere nettopp fikk, sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var
fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange,
revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: Kom og få mat! Ingen av disiplene våget å spørre
ham: Hvem er du? De visste at det var Herren. 13 Så
gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at
han var stått opp fra de døde.
Jesus og Peter
15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon,
sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at
jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine! 16 Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du
meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær
gjeter for sauene mine! 17 Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg
kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham
kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til
ham: Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg
sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men
når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde
beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud
med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: Følg meg! 20 Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte
etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: Herre,
hvem er det som skal forråde deg? 21 Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: Herre, hva skal skje med
ham? 22 Jesus
svarte: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du
meg! 23 Det ryktet
kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at
han ikke skulle dø. Han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva
angår det deg?
Sluttord
24 Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet
dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant. 25 Men
også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror
jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.
 |
| Evangeliet etter Johannes |
Kommentarer
Legg inn en kommentar