Evangeliet etter Lukas

Evangeliet etter: [Matteus] [Markus] [Lukas] [Johannes]

Indeks over kapitlene: kap.01; kap.02; kap.03; kap.04; kap.05; kap.06; kap.07; kap.08; kap.09; kap.10; kap.11; kap.12; kap.13; kap.14; kap.15; kap.16; kap.17; kap.18; kap.19; kap.20; kap.21; kap.22; kap.23; kap.24

Kapittel 1 x

Lukas

Evangelistens forord

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.  3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos (Theophilus), 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

DØPEREN JOHANNES' OG JESU BARNDOM (1,5–2,40)

Løftet om døperens fødsel

5 I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.  6 Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.  7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene. 8 En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.  9 De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10 Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, 15 for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. 16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. 17 Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk. 18 Sakarja sa til engelen: Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene. 19 Da svarte engelen: Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne. 21 Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum. 23 Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24 En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 Dette har Herren gjort for meg, sa hun. Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.

Budskapet til Maria

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg! 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme. 34 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann? 35 Engelen svarte: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud. 38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt. Så forlot engelen henne.

Maria og Elisabet

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse. 46 Da sa Maria (Marias lovsang): Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54 Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55 slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid. 56 Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.

Johannes blir født

57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. 59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60 men moren svarte: Nei, han skal hete Johannes. 61 Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet, svarte de. 62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: Hans navn er Johannes. Da ble alle forundret, 64 men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66 Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: Hva skal det vel bli av dette barnet? Og Herrens hånd var med ham. 67 Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:
Sakarjas lovsang 68 Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69 Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70 slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71 å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72 Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73 den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74 så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75 i renhet og rettferd alle våre dager. 76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78 for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei. 80 Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.

Kapittel 2 x

Lukas

Jesus blir født

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.  3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  

"Herlighet til Gud i den høyeste himmel og
fred på jorden blant dem som han favoriserer!"

9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i! 15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss. 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Jesus får navn

21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Jesus blir båret fram i tempelet

22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger. 25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa (Simeons lovsang): 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30 For mine øyne har sett din frelse, 31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32 et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære. 33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35  ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen. 36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem. 39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Jesus som tolvåring i tempelet

41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde. 49 Men han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. 51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Kapittel 3 x

Lukas

FORBEREDELSEN TIL JESU VIRKE (3,1–4,13)

Døperen Johannes står fram

3 I keiser Tiberius' femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene,  2 og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.  3 Og han dro rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene,  4 som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 5 Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. 6 Og alle mennesker skal se Guds frelse. 7 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.  9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 10 Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme. 12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? 13 Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt, svarte han. 14 Også noen soldater spurte ham: Hva skal så vi gjøre? Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres. 15 Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. 16 Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 17 Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner. 18 Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem. 19 Men da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde med sin brors kone Herodias og gjorde mye annet ondt, 20 føyde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.

Jesus blir døpt

21 Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, 22 Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.

Jesu ættetavle

23 Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han ble holdt for å være sønn av Josef, som var sønn av Eli, 24 sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, 25 sønn av Mattatja, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, 26 sønn av Maat, sønn av Mattatja, sønn av Sjimi, sønn av Josek, sønn av Joda, 27 sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sjealtiel, sønn av Neri, 28 sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, 29 sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, 30 sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, 31 sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, 32 sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salma, sønn av Nahsjon, 33 sønn av Amminadab, sønn av Admin, sønn av Arni, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, 34 sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nahor, 35 sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjelah, 36 sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, 37 sønn av Metusjalah, sønn av Henok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan, 38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.

Kapittel 4 x

Lukas

Jesus blir fristet

1 Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken  2 i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten.  3 Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.  4 Men Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene. 5 Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker 6 og sa til ham: Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil.  7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.  8 Men Jesus svarte ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. 9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om å bevare deg. 11 Og De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein. 12 Men Jesus svarte ham: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve. 13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

Jesus i synagogen i Nasaret

14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15 Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. 16 Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19 og rope ut et nådens år fra Herren. 20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på. 22 Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. Er ikke dette Josefs sønn? spurte de. 23 Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted! 24 Og han la til: Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. 25 Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. 26 Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. 27 Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman. 28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. 29 De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.

En dag i Kapernaum

31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, 32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet. 33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: 34 Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige! 35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. 36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut. 37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. 38 Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem. 40 Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. 41 Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias. 42 Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted. Folk ga seg til å lete etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem. 43 Men han sa til dem: Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. 44 Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.

Kapittel 5 x

Lukas

Peters fiskefangst

1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord.  2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn.  3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. 4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og sett garn til fangst.  5 Mester, svarte Simon, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.  6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.  7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.  8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu

føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.  9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker. 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Den spedalske mannen

12 En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren. 13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. Jeg vil, sa han. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød ham å si det til noen. Men gå og vis deg for presten, sa han, og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem. 15 Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. 16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.

Den lamme mannen

17 En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18 Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19 Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20 Da Jesus så deres tro, sa han: Venn, syndene dine er deg tilgitt. 21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene? 22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23 Hva er lettest å si: Syndene dine er deg tilgitt eller: Stå opp og gå? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå vendte han seg til den lamme – så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem! 25 Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26 Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: I dag har vi sett det utrolige!

Jesus kaller Levi

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: Følg meg! 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

Fest og faste

29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere? 31 Men Jesus svarte dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. 33 De sa da til ham: Disiplene til Johannes holder ofte faste og bønn, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker. 34 Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? svarte Jesus. 35 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste. 36 Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han vil si at den gamle er best.

Kapittel 6 x

Lukas

Jesus og sabbaten

1 En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste.  2 Da sa noen av fariseerne: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?  3 Jesus svarte: Men har dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans sultet?  4 Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.  5 Og Jesus sa til dem: Menneskesønnen er herre over sabbaten. 6 En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var vissen.  7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.  8 Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: Reis deg og kom fram! Han reiste seg og gikk fram.  9 Nå spør jeg dere, sa Jesus, hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv? 10 Han så rundt seg på dem alle og sa til mannen: Rekk fram hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11 Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

Jesus kaller de tolv apostlene

12 På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. 14 Det var Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16 Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

Jesus forkynner og helbreder

17 Sammen med dem gikk han ned igjen og stanset på en slette. Der var det samlet en stor flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyros og Sidon. 18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også dem som var plaget av urene ånder, gjorde han friske. 19 Og alle i mengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.

SLETTEPREKENEN (6,20–49)

Saligprisninger og verop

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, Guds rike er deres. 21 Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. 22 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. 24 Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte. 26 Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.

Elsk deres fiender

27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. 31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Døm ikke

37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere. 39 Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt! når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Treet og fruktene

43 Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. 44 Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. 45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.

Huset bygd på fjell

46 Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.

Kapittel 7 x

Lukas

Offiseren i Kapernaum

1 Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum.  2 En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. 3 Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.  4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende: Han fortjener at du gjør dette for ham, sa de, 5 for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.  6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak 7 – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.  8 For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.  9 Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro. 10 Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

Jesus oppvekker enkens sønn i Nain

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke! 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp! 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. En stor profet er oppreist blant oss, sa de, Gud har gjestet sitt folk. 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Jesus svarer døperen Johannes

18 Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. 23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.

Jesus vitner om Johannes

24 Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 25 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. 26 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 27 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han. 29 Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen. 30 Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham. 31 Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de? 32 De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte. 33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg. 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.

Kvinnen som fikk syndene tilgitt

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv. 40 Da tok Jesus til orde. Simon, sa han til fariseeren, jeg har noe å si deg. Si det, mester, svarte han. 41 Jesus sa: To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham? 43 Simon svarte: Den han etterga mest, tenker jeg. Du har rett, sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite. 48 Så sa han til kvinnen: Syndene dine er tilgitt. 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: Hvem er han, som til og med tilgir synder? 50 Men Jesus sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred!

Kapittel 8 x

Lukas

Kvinner som fulgte Jesus

1 I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, 2 og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, 3 Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.

Lignelsen om såmannen

4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5 En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.  6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.  8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd. Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, hør! 9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Lignelsen om oljelampen

16 Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den under en krukke eller setter den under en seng. Nei, man setter den på en holder, så de som kommer inn, kan se lyset. 17 For det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen. 18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.

Jesu sanne familie

19 Moren og søsknene hans kom dit han var, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden. 20 Noen fortalte ham da: Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne se deg. 21 Men han svarte: Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.

Jesus stiller stormen

22 En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: La oss sette over til den andre siden av sjøen. De la ut, 23 og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. 24 De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!

Mannen fra gravhulene

26 De kom inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. 27 Da han steg i land, kom en mann fra byen der imot ham. Han hadde onde ånder i seg. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. 28 Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg ber deg at du ikke må pine meg! 29 – For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden. – 30 Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Legion, svarte han, for det hadde fart mange onde ånder inn i ham. 31 Og de ba Jesus om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen. 32 Det gikk en stor griseflokk og beitet der på fjellet, og de onde åndene ba om å få fare inn i grisene. Det ga han dem lov til. 33 Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 34 Men da grisepasserne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring. 35 Og folk dro ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av redsel. 36 Men de som hadde sett på, fortalte dem hvordan han som hadde hatt de onde åndene, var blitt frisk igjen. 37 Hele folkemengden fra gerasenernes område ba Jesus dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og han gikk i båten og vendte tilbake. 38 Mannen som de onde åndene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39 Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg. Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.

Jairus' datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe

40 Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham. 41 En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. 42 For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter. 43 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Alt hun eide, hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. 44 Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen. 45 Da spurte Jesus: Hvem var det som rørte ved meg? Da ingen ville svare, sa Peter: Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter. 46 Men Jesus sa: Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg. 47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme. 48 Da sa Jesus til henne: Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!

Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger

49 Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger. 50 Jesus hørte det og sa til faren: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet. 51 Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. 52 Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. 53 De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og ropte: Barnet mitt, stå opp! 55 Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise. 56 Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.

Kapittel 9 x

Lukas

Apostlene sendes ut

1 Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer.  2 Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.  3 Og han sa til dem: Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke to kjortler.  4 Har dere tatt inn i et hus, så bli boende der til dere drar videre.  5 Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.  6 Så dro de ut og gikk fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det gode budskapet og helbredet syke.

Herodes spør om Jesus

7 Landsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som hendte, men visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var blitt reist opp fra de døde, 8 andre at det var Elia som hadde vist seg, og andre igjen at det var en av de gamle profetene som var stått opp. 9 Men Herodes sa: «Johannes har jeg latt halshugge. Hvem er da han som jeg hører slike ting om? Og han ville gjerne møte ham.

Jesus metter fem tusen

10 Apostlene vendte tilbake og fortalte Jesus alt det de hadde gjort. Da tok han dem med og trakk seg tilbake, bortover mot en by som heter Betsaida, for å være alene med dem. 11 Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte å bli friske. 12 Da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring for å få tak over hodet og finne noe å spise. Her er vi jo på et øde sted. 13 Men Jesus svarte: Dere skal gi dem mat! Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, sa de, hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene 14 – det var omkring fem tusen menn. Så sa han til disiplene: La dem sette seg ned i grupper på femti. 15 De gjorde som han sa, og lot alle sette seg. 16 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til mengden. 17 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, tolv kurver i alt.

Peter bekjenner, og Jesus taler om sin død og oppstandelse

18 En gang var han alene og ba. Bare disiplene var med ham. Da spurte han dem: Hvem sier folk at jeg er? 19 Døperen Johannes, svarte de, men noen sier Elia og andre at en av de gamle profetene er stått opp. 20 Og dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter: Du er Guds Messias. 21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22 Han sa: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.

Å følge Jesus

23 Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. 27 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

Disiplene får se Jesu herlighet

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia – han visste ikke selv hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35 Det lød en røst fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! 36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Jesus helbreder en gutt med en ond ånd

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble han møtt av en stor folkemengde. 38 En mann i mengden ropte: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, han er det eneste barnet jeg har! 39 Rett som det er, tar en ånd tak i ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder. Den tar nesten livet av ham før den endelig slipper ham. 40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det. 41 Da sa Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din! 42 Mens gutten ennå var på vei fram, kastet den onde ånden ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånden og helbredet gutten og ga ham tilbake til faren. 43 Og alle var overveldet av Guds storhet.

Jesus taler på ny om sin lidelse og død

Mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene: 44 Hør nøye etter hva jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender. 45 Men de skjønte ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.

Hvem er den største?

46 Disiplene begynte å gjøre seg tanker om hvem som kunne være den største av dem. 47 Men Jesus skjønte hva de tenkte i hjertet. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg 48 og sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.

For eller mot

49 Da grep Johannes ordet: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss. 50 Men Jesus svarte: Dere skal ikke hindre ham! Den som ikke er mot dere, er med dere.

Jesus og samaritanene

51 Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. 52 Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. 54 Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem? 55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. 56 Så dro de til en annen landsby.

Jesus krever alt

57 Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går. 58 Jesus svarte: Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på. 59 Han sa til en annen: Følg meg! Men mannen svarte: Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far. 60 Da sa Jesus til ham: La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike. 61 Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme. 62 Men Jesus svarte: Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.

Kapittel 10 x

Lukas

Jesus sender ut de syttito

1 Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.  2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.  3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.  4 Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.  5 Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: Fred være med dette hjemmet!  6 Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. 7 Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus!  8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere!  9 Helbred de syke der og si: Guds rike er kommet nær til dere! 10 Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si: 11 Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær. 12 Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.

Verop over byer i Galilea

13 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og sittet i sekk og aske. 14 Men Tyros og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere. 15 Og du, Kapernaum – skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned! 16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.

De syttito kommer tilbake

17 De syttito kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn! 18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. 20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!

Hvem Sønnen er

21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 23 Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: Salige er de øynene som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.

Den barmhjertige samaritanen

Hvem er naboen min?

25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. Mester, sa han, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Hva står skrevet i loven? sa Jesus. Hvordan leser du? 27 Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. 28 Da sa Jesus: Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve. 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: Hvem er så min neste? 30 Jesus tok dette opp og sa: En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus: Gå du og gjør som han.

Hvem er så min neste?

Jesus hos Marta og Maria

38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg. 41 Men Herren svarte henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.

Kapittel 11 x

Lukas

Jesus lærer disiplene å be

1 En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.  2 Han svarte: Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. 3 Gi oss hver dag vårt daglige brød. 4 Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse. 5 Så sa han til dem: Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød!  6 En venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham.  7 Tror dere han da vil svare der innefra: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.  8 Nei, sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, vil han i alle fall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger. 9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. 11 Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!

Jesu makt over onde ånder

14 En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. 15 Men noen av dem sa: Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut. 16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. 17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. 19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere. 21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. 22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. 23 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. 24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot. 25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første. 27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet. 28 Men Jesus svarte: Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

En ond slekt krever tegn

29 Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. 30 For slik Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekten. 31 Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekten og dømme dem. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo! 32 Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!

Lampen og øyet

33 Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn, kan se lyset. 34 Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er friskt, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men er øyet ditt sykt, er det fordi det er mørkt i kroppen. 35 Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! 36 Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler.

Mot de skriftlærde og fariseerne

37 Da han hadde talt, var det en fariseer som innbød ham til å spise hos seg, og han ble med inn og tok plass ved bordet. 38 Fariseeren ble forbauset da han så at Jesus ikke helte vann over hendene før måltidet. 39 Men Herren sa til ham: Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap. 40 Uforstandige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige? 41 Gi heller det dere har i beger og fat, som gave til de fattige, så blir alt rent for dere. 42 Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. 43 Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og at folk hilser dere på torget. 44 Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det. 45 Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: Mester, med slike ord krenker du også oss. 46 Men Jesus svarte: Ve dere lovkyndige også! Dere lesser på folk byrder som ikke er til å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger. 47 Ve dere! Dere bygger gravminner for profetene, de som fedrene slo i hjel! 48 På den måten er dere vitner og godtar det fedrene deres gjorde. For de slo profetene i hjel, og dere bygger gravminner. 49 Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge. 50 Derfor skal denne slekten svare for blodet fra alle profetene, det som er utøst helt siden verdens grunnvoll ble lagt, 51 fra drapet på Abel til drapet på Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Denne slekten skal svare for det. 52 Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret. 53 Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte seg inn på ham med alle mulige spørsmål. 54 De voktet på ham for å få ham til å si noe som de kunne felle ham på.

Kapittel 12 x

Lukas

Bekjennelse uten frykt

1 Imens hadde folk samlet seg i tusentall, så de holdt på å tråkke hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene sine og sa: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet deres!  2 Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.  3 Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i enrom, skal bli ropt ut fra takene. 4 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.  5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!  6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.  7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. 8 Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.  9 Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler. 10 Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse. 11 Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si. 12 For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva som må sies.

Lignelsen om den rike bonden

13 En i mengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! 14 Men Jesus svarte: Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? 15 Og han sa til dem: Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod. 16 Så fortalte han dem en lignelse: Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17 og han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad! 20 Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.

Vær ikke bekymret

22 Han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. 23 Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene! 25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? 27 Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 28 Når Gud kler gresset så fint, det som gror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 29 Tenk ikke på hvordan dere skal få noe å spise og drikke, og vær ikke engstelige! 30 Alt dette er jo hedningene i verden opptatt av, men dere har en Far som vet at dere trenger dette. 31 Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. 32 Vær ikke redd, du lille flokk! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger. 34 For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.

Vær forberedt når Menneskesønnen kommer

35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent! 36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. 38 Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt. 39 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. 40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. 41 Da spurte Peter: Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle? 42 Herren svarte: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? 43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: Det varer lenge før herren min kommer og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. 46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. 48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

Ikke fred, men strid

49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent! 50 En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført! 51 Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre, 53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

Å tyde tiden

54 Til folkemengden sa han: Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: Nå kommer det regn, og slik blir det. 55 Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: Nå blir det varmt, og det blir slik. 56 Hyklere! Jordens og himmelens utseende forstår dere å tyde. Hvorfor forstår dere ikke da å tyde denne tiden? 57 Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett? 58 Når du går til øvrigheten med din motpart, skal du gjøre hva du kan for å komme overens med ham mens dere ennå er på veien. Ellers trekker han deg for dommeren, dommeren overgir deg til innkreveren, og innkreveren kaster deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.

Kapittel 13 x

Lukas

Vend om

1 På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret.  2 Da tok Jesus til orde: Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem?  3 Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.  4 Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem? 5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.

Lignelsen om fikentreet som ikke bar frukt

6 Så fortalte han denne lignelsen: En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.  7 Da sa han til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?  8 Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.  9 Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.

Jesus helbreder en kvinne på sabbaten

10 En sabbat underviste han i en av synagogene. 11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din. 13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten. 15 Hyklere, svarte Herren, løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16 Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat? 17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen

18 Så sa han: Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det. 20 Igjen sa han: Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.

Den trange døren

22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. 23 Da var det en som spurte: Herre, er det få som blir frelst? Han sa til dem: 24 Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, lukk opp for oss, da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da vil dere si: Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre. 27 Men han skal svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. 30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.

Jesus og Herodes

31 I det samme kom noen fariseere og sa til ham: Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg. 32 Men han svarte: Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved målet. 33 Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre, for det er ikke rett at en profet mister livet noe annet sted enn i Jerusalem.

Klage over Jerusalem

34 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 35 Så hør: Huset deres blir forlatt! Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!

Kapittel 14 x

Lukas

Helbredelse på sabbaten

1 En gang var Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham.  2 Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen, 3 og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?  4 Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå.  5 Og han sa til dem: Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?  6 De kunne ikke svare på dette.

Beskjedenhet og gjestfrihet

7 Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse: 8 Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du, 9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: Gi plass for denne gjesten! Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: Venn, sett deg høyere opp! Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. 11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. 12 Han sa også et ord til verten: Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. 13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. 14 Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.

Det store gjestebudet

15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. 16 Men Jesus sa til ham: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: Kom, for nå er alt ferdig! 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. 19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. 20 Og en tredje sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme. 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. 22 Tjeneren kom tilbake og sa: Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass. 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.

Hva det koster å være en disippel

25 Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: 26 Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det. 31 Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte. 33 Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier. 34 Salt er en god ting. Men hvis også saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen? 35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel, det er bare til å kaste. Den som har ører å høre med, hør!

Kapittel 15 x

Lukas

LIGNELSENE OM SAUEN, SØLVMYNTEN OG SØNNENE (Kap. 15)

1 Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.  2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.  3 Da fortalte han dem denne lignelsen:

Sauen som ble funnet igjen

4 Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?  5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.  6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.  7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Sølvmynten som ble funnet igjen

8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?  9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet. 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Sønnen som kom hjem

11 Jesus sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine. 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. 22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. Og så begynte festen og gleden. 25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 Din bror er kommet hjem, svarte han, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham! 31 Faren sa til ham: Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.

Kapittel 16 x

Lukas

Lignelsen om forvalteren som handlet klokt

1 Jesus sa til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.  2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.  3 Men forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over.  4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.  5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: Hvor mye skylder du herren min?  6 Hundre fat olje, svarte han. Her har du gjeldsbrevet ditt, sa forvalteren, sett deg ned med en gang og skriv femti.  7 Så spurte han den neste: Og du, hvor mye skylder du? Hundre tønner hvete, svarte han. Her er gjeldsbrevet ditt, sa forvalteren, skriv åtti.  8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør. 9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. 11 Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? 12 Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie? 13 Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Loven og Guds rike

14 Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. 15 Da sa han til dem: Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne. 16 Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn. 17 Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort. 18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 Far Abraham, ropte han, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen. 25 Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss. 27 Da sa den rike: Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet. 29 Men Abraham sa: De har Moses og profetene, de får høre på dem. 30 Han svarte: Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg. 31 Abraham sa: Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.

Kapittel 17 x

Lukas

Forførelser og tilgivelse

1 Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra!  2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.  3 Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.  4 Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.

Tro og tjeneste

5 Apostlene sa til Herren: Gi oss større tro!  6 Herren svarte: Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle adlyde dere. 7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords?  8 Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.  9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.

Den takknemlige samaritanen

11 På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss! 14 Han så dem og sa: Gå og vis dere for prestene! Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16 kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17 Jesus sa: Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren? 19 Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.

Når Guds rike kommer

20 En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: Se her er det eller: Der er det. For Guds rike er midt iblant dere. 22 Til disiplene sa han: Det skal komme en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. 23 Folk skal si til dere: Se der eller: Se, her er han. Men gå ikke dit og følg ikke etter! 24 For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekten. 26 Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. 28 På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg. 31 Når den dagen kommer, må den som er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, ikke gå ned og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem igjen. 32 Tenk på Lots kone! 33 Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det. 34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 36 To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 37 Disiplene tok da til orde og spurte: Hvor, Herre? Han svarte: Der åtselet er, vil gribbene samles.

Kapittel 18 x

Lukas

Lignelsen om enken og dommeren

1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: 2 I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.  3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.  4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,  5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg. 6 Og Herren sa: Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?  8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?

Lignelsen om fariseeren og tolleren

9 Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: 10 To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11 Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig! 14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Jesus og barna

15 De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. 16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Jesus og den rike mannen

18 Et medlem av Rådet kom og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 19 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 20 Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor. 21 Han svarte: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 23 Men da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik. 24 Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike. 26 Hvem kan da bli frelst? sa de som hørte på. 27 Han svarte: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. 28 Da sa Peter: Hva med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg. 29 Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, 30 skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

Jesus taler for tredje gang om sin død og oppstandelse

31 Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. 32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, 33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp. 34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

Den blinde mannen ved Jeriko

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 37 De svarte ham: Jesus fra Nasaret kommer forbi. 38 Da ropte han: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! 39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! 40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen! 42 Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. 43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Kapittel 19 x

Lukas

Sakkeus

1 Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen.  2 Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik.  3 Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.  4 Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi.  5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.  6 Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.  7 Men alle som så det, murret og sa: Han har tatt inn hos en syndig mann.   8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.  9 Da sa Jesus til ham: I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.

Lignelsen om pundene

11 Mens de sto og hørte på dette, fortalte Jesus også en lignelse. For han var nær Jerusalem, og de trodde at Guds rike straks ville komme til syne. 12 Han sa: En mann av høy ætt skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake. 13 Han kalte til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa: Driv handel med disse pengene til jeg kommer igjen. 14 Men landsmennene hans hatet ham og lot sendemenn dra etter ham for å si: Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss. 15 Da mannen kom tilbake som konge, kalte han til seg de tjenerne som hadde fått pengene, for å finne ut hvor mye de hadde tjent. 16 Den første kom fram og sa: Herre, det pundet du ga meg, har kastet av seg ti pund. 17 Han svarte: Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer. 18 Den andre kom og sa: Herre, det pundet du ga meg, har gitt fem pund. 19 Og til ham sa kongen: Du skal ha fem byer under deg. 20 Så kom det enda en. Han sa: Herre, her er pundet ditt, jeg har hatt det liggende i et tørkle. 21 Jeg var redd deg, for du er en streng mann som tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd. 22 Han svarte: Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. 23 Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake? 24 Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti fra før! 25 Herre, sa de,  han har jo ti pund. 26 Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 27 Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg.

JESUS KOMMER TIL JERUSALEM (19,28–21,4)

Jesus rir inn i Jerusalem

28 Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29 Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30 og sa: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit! 31 Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? skal dere svare: Herren har bruk for den. 32 De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33 Da de løste folen, spurte de som eide den: Hvorfor løser dere folen? 34 Herren har bruk for den, svarte de. 35 Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36 Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien. 37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte: 38 Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmele og ære i det høyeste! 39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette! 40 Men han svarte: Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.

Jesus gråter over Jerusalem

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. 44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.

Tempelet skal være et bønnens hus

Fars Huset mitt skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule !

45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule. 47 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

Kapittel 20 x

Lukas

Jesu fullmakt

1 En dag mens han underviste folket på tempelplassen og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste fram til ham 2 og spurte: Si oss: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?  3 Jesus svarte: Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: 4 Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker?  5 De rådslo med hverandre og sa: Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?  6 Men om vi svarer: Fra mennesker, da kommer hele folket til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.  7 Så svarte de at de ikke visste hvor Johannes-dåpen var fra.  8 Jesus sa til dem: Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.

Lignelsen om vinbøndene og arvingen

9 Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen: En mann plantet en vinmark og forpaktet den bort til noen vinbønder. Så dro han utenlands og skulle være lenge borte. 10 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. Men de skamslo tjeneren og lot ham gå tomhendt bort. 11 Likevel sendte eieren en annen tjener, men de skamslo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. 12 Han sendte en tredje, men også ham slo de til blods og kastet ham ut. 13 Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de vel ha respekt for. 14 Men da vinbøndene fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. 15 Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med dem?

16 Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og overlate vingården til andre. Da sa de som hadde hørt på: Det må aldri skje! 17 Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.
18 Hver den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret. 19 De skriftlærde og overprestene ville gjerne ha lagt hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.

Er det tillatt å betale skatt til keiseren?

20 De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være rettskafne menn og prøve å fange ham i noe han sa, så de kunne få overgitt ham til landshøvdingens makt og myndighet. 21 De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer sant om hva som er Guds vei. 22 Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke? 23 Men han merket baktankene deres og sa til dem: 24 Vis meg en denar! Hvilket bilde og navn bærer den? Keiserens, svarte de. 25 Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. 26 De greide ikke å fange ham i ord mens folket hørte på, og de undret seg over svaret hans og tidde.

De dødes oppstandelse

27 Noen saddukeere kom til ham, det er de som nekter for at det finnes noen oppstandelse. De la et spørsmål fram for ham. 28 Mester, sa de, Moses har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en gift bror som dør barnløs, da skal han gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe. 29 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en kone, men døde barnløs. 30 Den nest eldste giftet seg da med henne, 31 så den tredje, og slik med alle sju; de døde uten å etterlate seg barn. 32 Til sist døde også kvinnen. 33 Når de står opp igjen, hvem av dem skal da få henne til kone? Alle sju har jo vært gift med henne 34 Jesus svarte dem: Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort. 35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, 36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen. 37 Men at de døde står opp, har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. 38 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham. 39 Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du svarte godt. 40 Og de våget ikke å stille ham flere spørsmål.

Hvem Messias er

41 Jesus spurte dem: Hvordan kan en si at Messias er Davids sønn? 42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd 43 til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter. 44 David kaller ham altså herre, hvordan kan han da være Davids sønn?

Advarsel mot de skriftlærde

45 Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene: 46 Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. 47 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.

Kapittel 21 x

Lukas

Den fattige enkens gave

1 Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.  2 Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, 3 og han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.  4 For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.

JESUS TALER OM DE TIDER SOM SKAL KOMME (21,5–38)

Tempelet skal ødelegges

5 Det var noen som snakket om tempelet, hvor fint det var utsmykket med vakre steiner og tempelgaver. Da sa Jesus: 6 Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.

Trengselstiden begynner

7 Da spurte de: Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne? 8 Han svarte: Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er jeg! Tiden er kommet! Men følg dem ikke.  9 Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje, men enden kommer ikke med en gang. 10 Og han fortsatte: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. 11 Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen. 12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel, og for mitt navns skyld skal dere føres fram for konger og landshøvdinger. 13 Da skal dere få vitne. 14 Men legg dere på sinne at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. 15 For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. 16 Men selv foreldre og søsken, slektninger og venner skal forråde dere og sende noen av dere i døden. 17 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. 18 Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste. 19 Hold ut, så skal dere vinne livet!

Jerusalem skal bli ødelagt

20 Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde. 21 Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. 22 For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. 23 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket. 24 De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.

Når Menneskesønnen kommer

25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.

Lær av fikentreet

29 Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Våk og be 34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. 37 Om dagen var Jesus i tempelet og underviste, men om kvelden gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget, og ble der natten over. 38 Og tidlig om morgenen flokket folket seg om ham på tempelplassen for å høre ham.

Kapittel 22 x

Lukas

JESU LIDELSE OG DØD (Kap. 22–23)

Sammensvergelse mot Jesus

1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.  2 Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket. 3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.  4 Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem.  5 De ble glade og var enige om å gi ham penger.  6 Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

Det siste måltidet

7 Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.  8 Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.  9 De spurte: Hvor vil du vi skal gjøre i stand? 10 Hør, sa Jesus, straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i, 11 og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine? 12 Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand. 13 De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Nattverden

14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike. 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21 Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham! 23 Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Avskjedsord til de tolv

24 Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. 25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27 For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere. 28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. 29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. 31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre! 33 Peter sa: Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død. 34 Men Jesus svarte: Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg. 35 Så sa han til dem: Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe? Nei, ingenting, svarte de. 36 Men nå, sa han, må den som har pengepung, ta den med. Det samme må den som har en veske, og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et. 37 For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres. 38 De sa da: Herre, se, her er to sverd. Det er nok! svarte han.

I Getsemane

39 Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40 Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse! 41 Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42 Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din! 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden. 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. 46 Hvordan kan dere sove? spurte han. Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!

Jesus blir tatt til fange

47 Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: Herre, skal vi gripe til sverd? 50 Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. 51 Men Jesus sa: La det være med det! Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham. 52 Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. 53 Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.

Peter fornekter Jesus

54 De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. 55 Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. 56 En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham. 57 Men Peter nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» 58 Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: Du er også en av dem. Nei, det er jeg ikke, svarte Peter. 59 Men en times tid senere var det enda en som slo fast: Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer. 60 Men Peter svarte: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen. 61 Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger. 62 Og han gikk ut og gråt bittert.

Jesus for Det høye råd

63 Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham. 64 De dekket til ansiktet hans og sa: Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg? 65 Også på mange andre måter spottet de ham. 66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet, 67 og de sa: Er du Messias, så si oss det. Men han svarte: Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, 68 og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd. 70 Da spurte de alle: Du er altså Guds Sønn? Han svarte: Dere sier selv at jeg er det. 71 Da sa de: Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.

Kapittel 23 x

Lukas

Jesus for Pilatus

1 Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus.  2 Der begynte de å anklage ham. De sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.  3 Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge?  Du sier det, svarte Jesus.  4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.  5 Men de sto på sitt og sa: Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit. 6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, 7 og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene.

Jesus for Herodes

 8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.  9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10 Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. 11 Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

Pilatus feller dommen

13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham. 17  Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri. 18 Da ropte de alle som en: Bort med ham! Gi oss Barabbas fri! 19 – Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord. 20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21 Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! 22 For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham. 23 Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket. 24 Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde. 25 Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.

Jesus blir korsfestet

26 Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. 27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29 For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die! 30 Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 31 For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre? 32 Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. 33 Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34 Men Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 35 Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. Andre har han frelst, sa de, la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! 36 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham 37 og sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! 38 For det var satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. 39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss! 40 Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt. 42 Så sa han: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike! 43 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.

Jesus dør

44 Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, 45 for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, 46 og Jesus ropte med høy røst: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Da han hadde sagt det, utåndet han. 47 Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: Denne mannen var sannelig rettferdig! 48 Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover. 49 Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

Jesus blir gravlagt

50 Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, 51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme. 52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 53 Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i. 54 Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte. 55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. 56 Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.

Kapittel 24 x

Lukas

Jesus står opp

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.  2 Da så de at steinen var rullet fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.  4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.  5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?  6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.  8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11 Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. 12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.

Jesus viser seg for Emmaus-vandrerne

13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14 og de snakket om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: Hva er det dere går og snakker så ivrig om? De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager. 19 Hva da? spurte han. Det med Jesus fra Nasaret, svarte de. Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke. 25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29 Men de ba ham inntrengende (tha thiết): Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han med inn og ble hos dem. 30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32 De sa til hverandre: Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss? 33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34 og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon. 35 Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Jesus viser seg for disiplene

36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere! 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har. 40 Dermed viste han dem hendene og føttene sine. 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: Har dere noe å spise her? 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på.

Oppdrag og avskjed

44 Så sa han til dem: Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene. 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye. 50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

Evangeliet etter Lukas