Markus
Døperen
Johannes står fram
1 Her
begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2 Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer
foran deg, han skal rydde veien for deg. 3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram
i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
5 Fra hele Judea og
Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i
Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en
kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og
villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og
jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige
ånd.
Jesu dåp og fristelse
9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan
av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så
han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg
har jeg min glede. 12 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, 13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til
blant villdyrene, og englene tjente ham.
Jesus
begynner sin gjerning
14 Etter
at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds
evangelium 15 og sa: Tiden er inne, Guds rike er
kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!
De
første disiplene
16 En
gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, bror til Simon.
De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 17 Jesus sa til dem: Kom og
følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! 18 Straks lot de garnet ligge
og fulgte ham. 19 Da
han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror
Johannes. De satt i båten og bøtte garn. 20 Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten
sammen med leiefolkene og fulgte ham.
En
dag i Kapernaum
21 Så
kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og
underviste. 22 Alle var slått av undring over
hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde. 23 Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å
rope: 24 Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du
kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige! 25 Men Jesus truet ånden og sa:
Ti stille og far ut av ham! 26 Og den urene ånden
rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. 27 Alle ble forferdet; de
snakket i munnen på hverandre og sa: Hva er dette? En ny lære – og med
myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham. 28 Og ryktet om ham kom straks
ut overalt i hele Galilea-området. 29 Da de
forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes
fulgte med. 30 Her
lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
31 Han gikk bort til
henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun
stelte for dem. 32 Da det ble kveld og solen var
gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder. 33 Hele byen var samlet utenfor
døren. 34 Han helbredet mange som led av forskjellige
sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si
noe, for de visste hvem han var.
Jesus
ber og forkynner
35 Tidlig
neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde
sted og ba der. 36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham, 37 og da de fant ham, sa de: Alle
leter etter deg! 38 Men han sa til dem: La oss gå
videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor
jeg er kommet. 39 Så dro han gjennom hele
Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene.
Den
spedalske mannen
40 En
mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: Om du vil, kan
du gjøre meg ren. 41 Jesus fikk inderlig
medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. Jeg vil, sa han. Bli ren!
42 Med det samme var
spedalskheten borte, og mannen ble ren. 43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. 44 Se til at du ikke sier et ord om dette til noen, sa han. Men gå og
vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har
påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem. 45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde
hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger
vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom
til ham fra alle kanter.
Kapittel 02 x
Markus
Den
lamme mannen
1 Noen dager
senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.
2 Det samlet seg så mange
at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for
dem, 3 kom de til
ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor
brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren
som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, syndene dine er
tilgitt. 6 Nå
satt det noen skriftlærde der, og de tenkte
med seg selv: 7 Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi
synder enn én – det er Gud? 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem:
Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: Syndene dine er tilgitt eller:
Stå opp, ta båren din og gå? 10 Men for at dere
skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå
vender han seg til den lamme – 11 Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem! 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene
på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: Noe slikt har
vi aldri sett.
 |
| Sønn, syndene dine er tilgitt! |
Jesus kaller Levi
13 Igjen gikk Jesus ut langs sjøen. Mye folk kom til ham, og han
underviste dem. 14 Da han gikk videre, fikk han
se Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: Følg meg! Og han
reiste seg og fulgte ham. 15 Senere var Jesus
gjest i huset hans, og mange tollere og syndere var til bords sammen med Jesus
og disiplene, for det var mange som fulgte ham. 16 Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med
syndere og tollere, sa de til disiplene: Hvorfor spiser han sammen med tollere
og syndere? 17 Jesus hørte det og sa til dem: Det
er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle
rettferdige, men syndere.
Fest
og faste
18 Fariseerne
og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: Både
disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine
disipler det? 19 Kan
vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem? svarte Jesus. Så lenge
de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. 20 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på
den dagen, da skal de faste. 21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da
vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir
verre. 22 Og ingen fyller ny vin i gamle
skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir
ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!
Jesus
og sabbaten
23 En
gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks
der de gikk. 24 Da sa fariseerne til ham: Se der!
Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten? 25 Han svarte: Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i
nød og både han og mennene hans sultet? 26 Han
gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene,
som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var
med ham. 27 Og Jesus sa til dem: Sabbaten ble til
for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.
Kapittel 03 x
Markus
Han gikk igjen inn i synagogen
Der var
det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for
å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot
ham. 3 Men
han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom fram! 4 Så spurte han dem: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å
gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv? Men de tidde. 5 Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde
så harde hjerter, og sa til mannen: Rekk fram hånden! Mannen gjorde det, og
hånden ble frisk igjen. 6 Men fariseerne
gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus
for å få tatt livet av ham.
Folket strømmer til
7 Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra
hele Galilea fulgte etter. Også fra Judea, 8 fra Jerusalem og Idumea, fra landet bortenfor Jordan og fra områdene
rundt Tyros og Sidon kom de til ham i store mengder fordi de hørte om alt det
han gjorde. 9 Da ba han disiplene holde en
båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge for hardt inn på ham.
10 For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte
seg fram for å røre ved ham. 11 Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: Du
er Guds Sønn! 12 Men han truet dem og påla dem
strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.
Jesus kaller de tolv apostlene
13 Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de
kom til ham. 14 Han pekte ut tolv, som han også
kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende
dem ut for å forkynne 15 og ha makt til å drive ut de onde åndene. 16 Han utpekte de tolv: Det var Simon, som han ga navnet Peter, 17 Jakob, sønn av Sebedeus, og hans
bror Johannes – disse to kalte han
Boanerges, som betyr tordensønner – 18 og Andreas, Filip,
Bartolomeus, Matteus,
Tomas, Jakob,
sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos 19 og Judas Iskariot, han som
forrådte ham.
Jesu
makt over onde ånder
20 Da
han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang
kunne få seg mat. 21 Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å ta hånd om ham,
for de sa: Han er gått fra forstanden. 22 De
skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg! Det er
ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.
23 Da kalte han dem til seg og talte til dem i
lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan? 24 Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli
stående, 25 og om
et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. 26 Om nå Satan har reist seg
mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er
det ute med ham. 27 Men ingen kan gå inn i den
sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da
kan han plyndre huset hans. 28 Sannelig, jeg sier
dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de
enn spotter. 29 Men den som spotter Den hellige
ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd. 30 Dette sa han fordi de hadde sagt: Han har en uren ånd i seg.
Jesu
sanne familie
31 Nå
kom moren og søsknene hans. De ble stående utenfor, men sendte bud og ba ham
komme ut. 32 En stor flokk satt omkring ham, og
noen sa til ham: Din mor og dine brødre og søstre er utenfor og spør etter deg.
33 Han svarte: Hvem er min mor og mine søsken? 34 Og han så på dem som satt
omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine søsken! 35 For den som gjør Guds vilje,
er min bror og søster og mor.
Kapittel 04 x
Markus
JESUS
TALER I LIGNELSER (4,1–34)
Såmannen
1 Jesus
begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen. Det samlet seg en så stor
folkemengde omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den ute på
sjøen, mens hele folkemengden sto på land, helt ned til vannkanten.
2 Han underviste
dem om mange ting og la fram sin lære i lignelser.
3 Hør! sa han. En såmann gikk
ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5 Noe falt på
steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget
var tynt. 6 Men
da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7 Noe falt blant
tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8 Men noe falt i
god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: tretti, seksti, ja, hundre ganger
det som ble sådd. 9 Og han sa: Den som har
ører å høre med, hør! 10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham,
spurte de ham om lignelsene. 11 Han svarte: Til
dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt
gitt i lignelser, 12 for at de skal se og se,
men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får
tilgivelse. 13 Og han sa til dem: Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan
skal dere da forstå noen annen lignelse? 14 Såmannen sår ordet. 15 De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt
det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem. 16 På samme måte er det med dem
som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når
de får høre det. 17 Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang
eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18 Andre igjen er de som blir
sådd blant tornebusker. De hører ordet, 19 men
dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer
inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 20 Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar
imot det og bærer frukt – tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.
 |
| JESUS TALER I LIGNELSER |
Oljelampen
21 Han
sa til dem: Når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar
eller under sengen? Settes ikke lampen på en holder? 22 For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet
hemmelig uten at det skal komme for dagen. 23 Om
noen har ører å høre med, så hør! 24 Og han sa
til dem: Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med,
skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere. 25 For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt
selv det han har.
Såkornet
26 Og han sa: Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har
sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det
blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan
det skjer. 28 Av
seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for
høsten er kommet.
Sennepsfrøet
30 Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse
skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det
blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle
hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i
skyggen av det. 33 Med mange slike lignelser
talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han
ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
Jesus
stiller stormen
35 Samme
dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss sette over til den andre siden av
sjøen. 36 De lot
folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre
båter fulgte med. 37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så
den holdt på å fylles. 38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til
ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stille! Vær rolig!
Vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen
tro? 41 Og de ble
grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Både vind og sjø adlyder
ham!
Kapittel 05 x
Markus
Mannen
fra gravhulene
 |
| De urene åndene ba ham: Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem! |
Jairus' datter og kvinnen som rørte ved
Jesu kappe
21 Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten,
samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen,
22 kom en av
synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned
for føttene hans 23 og bønnfalt ham: Min lille
datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få
leve. 24 Jesus
gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham. 25 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. 26 Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt
uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og
rørte ved kappen hans. 28 For hun tenkte: Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg
frisk. 29 Med en
gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet
for plagen. 30 I det samme merket Jesus at en
kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: Hvem rørte ved
klærne mine? 31 Disiplene
sa: Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte
ved deg! 32 Men
Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33 Kvinnen skalv av redsel, for
hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham
og fortalte ham alt som det var. 34 Da sa han til
henne: Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og
kvitt plagen din. 35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og
sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger? 36 Jesus hørte det som ble
sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes,
Jakobs bror. 38 Da de kom til
synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret
seg, 39 gikk han
inn og sa til dem: Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun
sover. 40 De bare
lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som
var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41 Så tok
han barnet i hånden og sa: Talita kumi! Det betyr: Lille jente, jeg sier deg:
Stå opp! 42 Straks
reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av
seg av undring. 43 Men han påla dem strengt at
ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Kapittel 06 x
Markus
Jesus blir avvist på hjemstedet
1 Han
gikk derfra og kom til hjemstedet sitt, og disiplene fulgte ham. 2 Da sabbaten kom, begynte han
å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor
har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige
gjerninger som han gjør! 3 Er ikke dette
tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor
ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham.
4 Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke
foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt, blant sine slektninger og i
sitt eget hus. 5 Han kunne ikke gjøre noen
mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.
6 Og han undret seg
over vantroen deres. Så vandret han omkring fra landsby til landsby og
underviste.
Apostlene
sendes ut
7 Han
kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt
over de urene åndene. 8 Han påla dem at de bare skulle ta en stav med seg på veien – ikke
brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. 9 De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ha på seg mer enn én
kjortel. 10 Og han
sa til dem: Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra
videre. 11 Er det et sted de ikke vil ta imot
dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort
derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem. 12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. 13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og
helbredet dem.
Herodes
og døperen Johannes
14 Kong
Herodes fikk høre om Jesus, for navnet hans var nå blitt kjent. Noen sa: Døperen
Johannes er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.
15 Andre sa: Han er Elia. Og noen sa: «Han er en profet,
som en av de gamle profetene. 16 Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, som jeg lot
halshugge. Han er blitt vekket opp igjen. 17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes
og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av
Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde
Herodes giftet seg med, 18 og Johannes hadde sagt
til ham: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone. 19 Herodias var ute etter
Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.
20 For Herodes hadde
respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og
holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men
likevel hørte han gjerne på ham. 21 Men så bød det seg en anledning: På fødselsdagen sin holdt Herodes
et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i
Galilea. 22 Da kom
Herodias’ datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa
til henne: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det. 23 Han sverget på det og sa: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg,
om det så er halve kongeriket mitt. 24 Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Hodet
til døperen Johannes. 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: Jeg vil
at du med en gang gir meg hodet til døperen Johannes på et fat. 26 Da ble kongen dypt bedrøvet,
men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si
nei til henne. 27 Og
kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro
av sted og halshugget Johannes i fengselet, 28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin
mor. 29 Da disiplene
hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.
Jesus metter fem tusen
30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de
hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og
han sa til dem: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil
dere litt! For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise
engang. 32 Så dro
de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort,
og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde
fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han
se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som
sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting. 35 Det var nå blitt sent på
dagen, og disiplene kom til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt blitt sent.
36 Send dem fra deg, så
de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat. 37 Men Jesus svarte: Dere skal gi dem mat! De sa: Skal vi kanskje gå
og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise? 38 Hvor mange brød har dere?
spurte han. Gå og se etter! Da de hadde gjort det, sa de: Fem brød og to
fisker. 39 Så sa
han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset.
40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre
og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot
himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at
de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette.
43 Etterpå samlet de opp
tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.
Jesus går på vannet
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien
over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
46 Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for
å be. 47 Da
kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. 48 Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den
fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem,
49 men da de fikk se ham
der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, 50 for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme
talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet.
Men de var helt ute av seg av forundring, 52 for
de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres
var harde.
Syke bæres til Jesus
53 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde
der. 54 Straks de
steg ut av båten, kjente folk ham igjen, 55 og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke
på bårer dit de hørte at han var. 56 Og hvor han
enn kom, til landsbyer, byer eller gårder, ble de syke satt ut på torget, og de
ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle
som rørte ved ham, ble friske.
Kapittel 07 x
Markus
Menneskebud og Guds bud
1 Fariseerne
og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med urene hender,
det vil si uten å skylle dem. 3 For
fariseerne, og jøder i det hele tatt, spiser ikke før de har helt en håndfull
vann over hendene, i lydighet mot overleveringen fra de gamle. 4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke noe uten å ha tatt et
renselsesbad. De har også mange andre skikker som de har overtatt og
overholder, som å dyppe krus og kar og kobberkjeler i vann. 5 Derfor spurte fariseerne og
de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de
gamle, men spiser med urene hender? 6 Da sa
Jesus: Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette
folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7 Forgjeves dyrker de meg, for
det de lærer, er menneskebud. 8 Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers
overlevering. 9 Og han sa til dem: Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds
bud for å innføre deres egen overlevering! 10 For
Moses sa: Hedre din far og din mor, og: Den som bruker onde ord mot
far eller mor, skal dø. 11 Men dere
godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av
meg til hjelp, skal være en korban – det betyr en gave til tempelet. 12 Da hindrer dere ham i å
gjøre noe for far eller mor. 13 Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den
overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør
dere. 14 Han kalte
igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15 Ikke noe av det som kommer
inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra
mennesket, som gjør mennesket urent. 16 Om noen
har ører å høre med, så hør! 17 Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham
om lignelsen. 18 Forstår
ikke dere heller noe? sa han. Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i
mennesket utenfra, kan gjøre det urent? 19 Det
kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.
Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Og han la til: Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket
urent. 21For innenfra, fra menneskehjertet,
kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige
øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
Kvinnen
fra Fønikia
24 Så
brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket
ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en
datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og
kastet seg ned for føttene hans. 26 Denne kvinnen
var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av
datteren. 27 Men
Jesus sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet
fra barna og gi det til hundene. 28 Herre, svarte kvinnen, selv hundene under bordet spiser jo smulene
etter barna. 29 Han
sa til henne: Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har
forlatt din datter. 30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden
hadde forlatt henne.
Den døve som hadde vondt for å tale
31 Siden
forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen
gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en
mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham.
33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk
fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! –
det betyr: Lukk deg opp! 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble
løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å
fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det
kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa:
Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.
Kapittel 08 x
Markus
Jesus metter fire tusen
1 En
annen gang på den tiden var en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å
spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: 2 Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre
dager, og de har ikke noe å spise. 3 Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien; noen
av dem kommer jo langveisfra. 4 Disiplene svarte: Hvordan kan noen skaffe brød til å mette alle
disse her i ødemarken? 5 Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere? Sju, svarte de.
6 Da ba han folket
sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, ba takkebønnen, brøt dem og
ga til disiplene for at de skulle dele ut, og de delte dem ut til folket.
7 De hadde også
noen få småfisk. Han velsignet dem og sa at også de skulle deles ut.
8 Og de spiste og
ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju store
kurver. 9 Det
var omkring fire tusen mennesker der. Og han lot dem dra hjem. 10 Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til
traktene ved Dalmanuta.
Krav
om tegn
11 Fariseerne
kom og ga seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve ba de ham om et
tegn fra himmelen. 12 Da sukket han dypt og sa: Hvorfor krever denne slekten et tegn?
Sannelig, jeg sier dere: Aldri skal denne slekten få noe tegn. 13 Dermed gikk han fra dem,
steg i båten igjen og dro over til den andre siden.
Den farlige surdeigen
14 Men disiplene hadde glemt å ta med brød. De hadde bare et eneste
brød med seg i båten. 15 Jesus ga seg til å
advare dem og sa: Pass dere og hold dere unna fariseernes surdeig og surdeigen
til Herodes! 16 Men
seg imellom snakket de om at de ikke hadde brød. 17 Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere
ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingenting? Har dere så harde hjerter?
18 Dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører
dere ikke? Husker dere ikke 19 hvor mange kurver fulle med brødstykker dere samlet opp da jeg brøt
de fem brødene for de fem tusen? Tolv, svarte de. 20 Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver
fylte dere da med brødstykker? Sju, svarte de. 21 Han sa til dem: Forstår dere ennå ikke?
Den blinde mannen i Betsaida
22 Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba
ham røre ved mannen. 23 Han tok den blinde i
hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på
ham og spurte: Ser du noe? 24 Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som
ligner trær gå omkring. 25 Så la Jesus
hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se
alt tydelig. 26 Og Jesus sendte ham hjem. Men gå
ikke inn i landsbyen og si det ikke til noen der! sa han.
Peters bekjennelse
27 Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På
veien spurte han disiplene: Hvem sier folk at jeg er? 28 De svarte: Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av
profetene. 29 Og dere, spurte han, hvem sier dere
at jeg er? Da svarte Peter: Du er Messias. 30 Men
han forbød dem strengt å snakke om ham til noen.
Jesus
taler om sin død og oppstandelse
31 Jesus
begynte å lære dem: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste,
overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter
skal han stå opp. 32 Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å
irettesette ham. 33 Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: Vik
bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som
mennesker vil.
Å
følge etter Jesus
34 Så
kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: Om noen vil
følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.
35 For den som vil berge
sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for
evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin
sjel? 37 Og hva
kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? 38 For
den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal
også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen
med de hellige engler.
Kapittel 09 x
Markus
1 Og
han la til: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake
døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
Disiplene
får se Jesu herlighet
2 Seks
dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et
høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,
3 og klærne hans ble så
skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.
4 Elia viste seg for dem
sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er
her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.
6 Han visste ikke
hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra
skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! 8 Og med ett, da de så seg
omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. 9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle
noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet,
og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må
komme? 12 Han svarte: Elia kommer først og setter
alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han
skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier
dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står
skrevet om ham.
Jesus helbreder en gutt med en ond ånd
14 Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en stor folkemengde
samlet omkring dem, og noen skriftlærde som diskuterte med dem. 15 Straks folk fikk øye på
Jesus, ble de forferdet, og de løp mot ham for å hilse ham. 16 Han spurte dem da: Hva er
det dere diskuterer med dem? 17 En i mengden svarte: Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min
fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18 Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder
og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men
de maktet det ikke. 19 Da sa han til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos
dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten! 20 De kom med ham, og straks
ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg
og frådet. 21 Jesus
spurte faren: Hvor lenge har han hatt det slik? Fra han var liten gutt, svarte
han. 22 Mange ganger har ånden kastet ham både i
ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe,
så ha medfølelse med oss og hjelp oss! 23 Om det
er mulig for meg? svarte Jesus. Alt er mulig for den som tror. 24 Straks ropte guttens far: Jeg
tror, hjelp meg i min vantro! 25 Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: Du
stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!
26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut.
Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
28 Da Jesus var kommet i
hus og disiplene var alene med ham, spurte de: Hvorfor var det ikke mulig for
oss å drive den ut? 29 Han svarte: Dette slaget
er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.
Jesus taler på ny om sin død og
oppstandelse
30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at
noen skulle få vite det, 31 for han var opptatt
med å undervise disiplene sine. Og han sa til dem: Menneskesønnen blir overgitt
i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter sin død skal
han stå opp. 32 Men
de skjønte ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham.
Hvem er den største?
33 De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: Hva var
det dere snakket om underveis? 34 Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem
som var den største. 35 Da satte han seg ned,
kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, må han være
den siste av alle og tjener for alle. 36 Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen
om barnet og sa til dem: 37 Den som tar imot et
slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke
imot meg, men ham som har sendt meg.
For eller mot
38 Johannes sa til ham: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt
navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss. 39 Men Jesus svarte: Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en
mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss. 41 Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus
til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. 42 Men den som lokker til fall
en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i
havet med en kvernstein om halsen.
Stå
fast i fristelse
43 Om
hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå
lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden
som aldri slukner, 44 der marken som eter dem,
ikke dør og ilden ikke slukner. 45 Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre
for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete,
46 der marken som eter
dem, ikke dør og ilden ikke slukner. 47 Og om
øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd
inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, 48 der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.
49 For hvert menneske skal saltes med ild, og ethvert
offer skal saltes med salt. 50 Salt er en god
ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal dere da gjøre det salt
igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!
Kapittel 10 x
Markus
Ekteskap
og skilsmisse
Jesus og barna
13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men
disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: La de små barna komme
til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som
et lite barn, skal ikke komme inn i det. 16 Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Jesus og den rike mannen
17 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham
og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor
kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte
ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra
noen, hedre din far og din mor. 20 Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21 Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: Én ting
mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du
få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg! 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for
han eide mye. 23 Og Jesus så seg omkring og sa
til disiplene: Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds
rike! 24 Disiplene ble forferdet over ordene
hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem
som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å
komme inn i Guds rike. 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: Hvem kan da bli
frelst? 27 Jesus så på dem og sa: For mennesker
er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud. 28 Da tok Peter til orde og sa:
Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. 29 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus
eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min
skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han
få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den
kommende verden evig liv. 31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de
første.
Jesus taler for tredje gang om sin død og
oppstandelse
32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem.
Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de
tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham: 33 Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til
overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til
hedningene, 34 og de skal håne ham og spytte på
ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han stå opp.
Ikke herske, men tjene
35 Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Mester, det
er noe vi vil be deg gjøre for oss. 36 Hva vil dere jeg skal gjøre for dere? spurte han. 37 De svarte: La oss få sitte
ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din
venstre. 38 Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke
hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med
den dåpen jeg døpes med? 39 Det kan vi, svarte
de. Jesus sa til dem: Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen
jeg døpes med, skal dere bli døpt med. 40 Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det
ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til. 41 Da de ti andre hørte dette,
ble de sinte på Jakob og Johannes. 42 Men Jesus
kalte dem til seg og sa: Dere vet at de som blir regnet som fyrster over
folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere,
skal være tjeneren deres, 44 og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
45 For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg
tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Den blinde Bartimeus
46 De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene
og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het
Bartimeus, sønn av Timeus. 47 Da han hørte at det
var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: Jesus, du Davids sønn, ha
barmhjertighet med meg! 48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare
enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! 49 Da stanset Jesus og sa: Be
ham komme hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis
deg! Han kaller på deg. 50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte:
Rabbuni, la meg få synet igjen! 52 Da sa Jesus
til ham: Gå du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte
Jesus på veien.
Kapittel 11 x
Markus
JESUS
KOMMER TIL JERUSALEM (Kap. 11–12)
Jesus rir inn i Jerusalem
1
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte
Jesus to av disiplene av sted 2 og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks
dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det
ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit! 3 Og om noen spør: Hvorfor gjør
dere dette? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han sender den straks
tilbake igjen. 4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de
løste den. 5 Noen
av dem som sto der, sa da til dem: Hva er det dere gjør? Løser dere folen?
6 De svarte som
Jesus hadde sagt, og da fikk de gå. 7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte
seg opp. 8 Mange
bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de
hadde skåret på markene omkring. 9 Både de
som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet er han
som kommer i Herrens navn! 10 Velsignet er
vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! 11 Han dro inn i Jerusalem og
gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til
Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.
Fikentreet uten frukt
12 Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. 13 Langt borte så han et
fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det.
Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke
tiden for fikener. 14 Da sa han til treet: Aldri
mer skal noen spise frukt av deg! Og disiplene hans hørte det.
Tempelet
skal være et bønnens hus
15 Da de
kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut
dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes
benker, 16 og han ga ingen lov til å bære noe med
seg over tempelplassen. 17 Og han lærte dem: Står
det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk?
Men dere har gjort det
til en røverhule. 18 Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å
finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi
folket var overveldet av hans lære. 19 Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.
Tro
og bønn
20 Da de
tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av.
21 Peter husket Jesu ord
og sa: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet. 22 Og Jesus svarte dem: Ha tro
til Gud! 23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier
til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt
hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik. 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere
har fått det, og dere skal få det. 25 Men når
dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres
Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. 26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen
tilgi deres misgjerninger.
Jesu fullmakt
27 Igjen kom de inn i Jerusalem. Mens han gikk omkring på
tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham 28 og sa: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Eller hvem har gitt deg
fullmakt til å gjøre det? 29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på
det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 30 Johannes-dåpen, var den fra
himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det! 31 De drøftet det med hverandre og sa: Om vi svarer: Fra himmelen, vil
han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 32 Eller
skal vi svare: Fra mennesker? Men de fryktet folkemengden, for alle mente at
Johannes virkelig var en profet. 33 Så svarte de: Vi vet ikke. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke
jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.
Kapittel 12 x
Markus
Vinbøndene
og arvingen
1 Så begynte
han å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vinmark og satte opp et
gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han
den bort til noen vinbønder og reiste utenlands. 2 Da tiden kom, sendte han en
tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. 3 Men de grep ham, skamslo ham
og sendte ham tomhendt bort. 4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og
hånte. 5 Da
sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo
de, og noen drepte de. 6 Nå hadde han en
eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han
tenkte: Sønnen min vil de vel ha respekt for. 7 Men vinbøndene sa til
hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
8 Dermed grep de ham, slo
ham i hjel og kastet ham ut av vingården. 9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på
vinbøndene og overlate vingården til andre. 10 Har
dere ikke lest dette ordet i Skriften: Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein. 11 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. 12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han
siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham
og gikk sin vei.
Er
det tillatt å betale skatt til keiseren?
13 Siden
sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham
i ord. 14 De kom
og sa: Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om
hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva
som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi
betale eller la det være? 15 Men Jesus
gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
Kom hit med en denar og la meg få se den! 16 De ga ham en, og han spurte: Hvem har bildet og navnet sitt her?
Keiseren, svarte de. 17 Da sa Jesus til dem: Gi
keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud! Og de undret
seg over ham.
De dødes oppstandelse
18 Det
kom noen saddukeere til ham, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De
la fram for ham et spørsmål: 19 Mester! sa de, Moses
har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en bror som dør og
etterlater seg kone, men ingen barn, da skal han gifte seg med enken for å
holde brorens ætt oppe. 20 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en kone, men døde uten å
etterlate seg barn. 21 Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs,
og på samme vis gikk det med den tredje. 22 Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen.
23 Men i oppstandelsen,
når de står opp, hvem av dem skal da ha henne som kone? Alle sju har jo vært
gift med henne. 24 Jesus svarte dem: Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere
verken kjenner skriftene eller Guds makt? 25 For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet
bort; nei, de er som engler i himmelen. 26 Men at
de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om
tornebusken? Gud talte til Moses og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og
Jakobs Gud. 27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på
villspor.
Det første budet
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt
merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: Hvilket bud er
det første av alle? 29 Jesus svarte: Det første
budet er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din
Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din
kraft. 31 Det andre er dette: Du skal
elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse.
32 Den skriftlærde sa til ham: Du svarer godt, mester!
Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.
33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand
og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer
verdt enn alle brennoffer og andre offer. 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: Du
er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen våget å spørre ham mer.
Hvem Messias er
35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: Hvordan
kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får
lagt dine fiender under dine føtter. 37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?
Advarsel mot de skriftlærde
Den
store folkemengden lyttet gjerne til ham, 38 og i sin undervisning sa han: Pass dere for de skriftlærde! De vil
gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, 39 sitte fremst i synagogene og
ha hedersplassene i selskaper. 40 De eter enker
ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere
dom.
Den
fattige enkens gave
41 Jesus
satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den.
Mange rike ga mye. 42 Men det kom også en fattig
enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. 43 Da
kalte han disiplene til seg og sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken
har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin
overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.
Kapittel 13 x
Markus
JESUS
TALER OM DE TIDER SOM SKAL KOMME (Kap. 13)
Tempelet skal ødelegges
1
Da Jesus var på vei ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: Se, Mester!
For noen steiner og for noen byggverk! 2 Han svarte: Ja, ser du disse
storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal
rives ned.
Trengselstiden
begynner
3 Da han
satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas
var alene med ham, spurte de ham: 4 Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal
fullbyrdes? 5 Jesus begynte da med å si: Pass på at ikke noen fører dere vill!
6 Mange skal komme i mitt navn og si: Det er jeg! Og de
skal villede mange. 7 Når dere hører om kriger og det går rykter om krig, så la dere ikke
skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. 8 Folk skal reise seg mot folk
og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være
hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene. 9 Vær på vakt! De skal utlevere dere til domstolene, de skal piske
dere i synagogene, og for min skyld skal dere stilles fram for landshøvdinger
og konger og stå som vitner for dem. 10 Og
evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag. 11 Men når de arresterer dere og fører dere for retten, så vær ikke på
forhånd bekymret for hva dere skal si, men si det som blir gitt dere i samme
stund! For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd. 12 Bror skal sende bror i
døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres
død. 13 Og dere skal hates av alle for mitt navns
skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
Den
store trengsel
14 Når
dere ser det motbydelige som ødelegger, stå der det ikke skulle stå –
forstå det, den som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
15 Den som er på taket,
må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe, 16 og den som er ute på
markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 17 Ve dem som venter barn og
dem som gir bryst i de dager! 18 Og be om at det ikke må skje om vinteren! 19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har
vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal
bli. 20 Om ikke
Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres
skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. 21 Om noen da sier til dere: Se, her er Messias eller: Se, der er han,
så tro det ikke! 22 For falske messiaser og
falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de
utvalgte vill. 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere
alt på forhånd.
Når
Menneskesønnen kommer
24 Men i
de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen
miste sitt lys. 25
Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal
rokkes. 26 Da skal de se Menneskesønnen komme
i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han
skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra
jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
Lær
av fikentreet
28 Lær
en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet
dere at sommeren er nær. 29 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at han er nær og
står for døren. 30 Sannelig, jeg sier dere: Denne
slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 31 Himmel
og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 32 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og
heller ikke Sønnen, bare Faderen.
Våkne tjenere
33 Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne.
34 Det er som med en mann
som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og
ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke. 35 Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir
om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen. 36 Når han plutselig er der, må
han ikke finne dere sovende. 37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Kapittel 14 x
Markus
JESU
LIDELSE OG DØD (Kap. 14–15)
Sammensvergelse
mot Jesus
1 Det var nå
bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de
skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham
drept. 2 Men ikke
under høytiden, sa de, ellers blir det uro i folket.
Jesus
blir salvet i Betania
3 Jesus
var i Betania hos Simon den spedalske. Mens de lå til bords, kom det inn en
kvinne med en alabastkrukke med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt krukken
og helte salven ut over hodet hans. 4 Noen som var der, sa forarget til hverandre: Hva skal denne
sløsingen med salve være godt for? 5 Salven
kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.
Og de snakket strengt til henne. 6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har
gjort en god gjerning mot meg. 7 De fattige
har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men
meg har dere ikke alltid. 8 Hun gjorde det
hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden. 9 Sannelig, jeg sier dere:
Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde,
fortelles til minne om henne.
Judas tilbyr seg å forråde Jesus
10 Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød
seg å utlevere Jesus. 11 De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av
søkte han en anledning til å forråde ham.
Det
siste måltidet
12 På
den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte
disiplene ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan holde
påskemåltid? 13 Da sendte han to av disiplene
sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en
vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, 14 og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: Mesteren
spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine? 15 Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper
og puter. Der skal dere stelle i stand for oss. 16 Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som
han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. 17 Da det ble kveld, kom Jesus
dit med de tolv. 18 Mens de var til bords og
spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som
spiser sammen med meg. 19 Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: Det er
vel ikke meg? 20 Han svarte: Det er en av de
tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. 21 For Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve
det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det
mennesket om det aldri var født.
Nattverden
22 Mens
de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Ta imot,
dette er min kropp. 23 Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod,
som blir utøst for mange. 25 Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets
frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.
Jesus
forutsier Peters fornektelse
26 Da de
hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. 27 Jesus sa til dem: Dere kommer alle til å falle fra og vende dere
bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal
bli spredt. 28 Men etter at jeg er stått opp,
skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 29 Da
sa Peter: Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke! 30 Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to
ganger, skal du fornekte meg tre ganger. 31 Men Peter forsikret: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte
deg! Det samme sa de alle.
I
Getsemane
32 Da de
kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: Sett dere her mens
jeg ber! 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og
Johannes. Han ble grepet av angst og gru, 34 og
han sa til dem: Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og
våk! 35 Han gikk
fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham
forbi, om det var mulig. 36 Han sa: Abba, Far!
Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som
du vil. 37 Da han
kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: Simon, sover du? Klarte du
ikke å våke en eneste time? 38 Våk og be om at
dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak. 39 Igjen gikk han bort og ba
med samme ord. 40 Da
han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av
søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom til dem for tredje
gang og sa: Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet.
Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.
Jesus blir tatt til fange
43 I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med
ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de
skriftlærde og de eldste. 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: Den jeg kysser, han er
det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt. 45 Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: Rabbi! og
kysset ham. 46 Så
la de hånd på ham og tok ham til fange. 47 En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens
tjener og kuttet av ham øret. 48 Men Jesus sa til dem: Dere har rykket ut med sverd og stokker for å
gripe meg, som om jeg var en ransmann. 49 Dag
etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg
ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles. 50 Da forlot alle ham og flyktet. 51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om
seg. De grep ham, 52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
Jesus for Det høye råd
53 De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste
og de skriftlærde kom sammen. 54 Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på
gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg
ved bålet. 55 Overprestene og hele Rådet prøvde å
skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe.
56 Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres
stemte ikke overens. 57 Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham:
58 Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette tempelet
som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med
hender. 59 Men
heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene. 60 Da reiste øverstepresten seg,
steg fram og spurte Jesus: Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?
61 Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte
øverstepresten: Er du Messias, Sønn av Den velsignede? 62 Jesus svarte: Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen
sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer. 63 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: Hva skal vi nå med
vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva
mener dere? Alle fant ham skyldig til å dø. 65 Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo
ham med knyttnevene og sa: Nå kan du være profet! Og vaktene gikk løs på ham med
piskeslag.
Peter fornekter Jesus
66 Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos
øverstepresten kom forbi, 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye
på ham og sa: Du var også med denne Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker
om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol. 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto
omkring: Han er en av dem. 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter:
Visst er du en av dem. Du er jo også galileer. 71 Men han ga seg til å banne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen
dere snakker om. 72 I det samme gol hanen for
annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to
ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
Kapittel 15 x
Markus
Jesus
for Pilatus
 |
| Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham: "Du sier det." |
Soldatene
spotter Jesus
16 Soldatene
førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen
hele vaktstyrken. 17 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte
den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! 19 De slo ham i hodet med en
stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de
purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.
Jesus blir korsfestet
Så
førte de Jesus ut for å korsfeste ham. 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var
Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene.
22 De førte Jesus ut til
et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste
lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25 Det
var ved den tredje time de korsfestet ham. 26 Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. 27 Sammen med ham korsfestet de
to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 28 Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant
lovbrytere. 29 De som gikk forbi, ristet på
hodet og spottet ham: Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen
på tre dager! 30 Frels
deg selv og stig ned fra korset! 31 På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa
til hverandre: Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32 La nå Messias, Israels
konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet
sammen med ham, hånte ham.
Jesus
dør
33 Da
den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende
time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med
høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»
Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!
35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: Hør, han roper på Elia.
36 Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte
den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: Vent, la oss se om Elia
kommer for å ta ham ned. 37 Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38 Og
forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som sto rett
foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds
Sønn! 40 Det var også noen kvinner der som sto på
avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob
den yngre og Joses. 41 De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto
også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
Jesus
blir gravlagt
42 Det
var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld.
43 Josef fra Arimatea, en
høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk
til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 44 Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og
tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. 45 Da han hadde fått det
bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. 46 Han kjøpte da et linklede,
tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i
bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. 47 Maria Magdalena og Maria,
mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Kapittel 16 x
Markus
Jesus
står opp
1 Da sabbaten
var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende
oljer for å gå og salve ham. 2 Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da
solen gikk opp. 3 De sa til hverandre: Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra
inngangen til graven? 4 Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var
meget stor. 5 Da de kom inn i graven, så de
en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble
forferdet. 6 Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra
Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet
hvor de la ham! 7 Men gå og si til
disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal
dere få se ham, slik som han sa dere. 8 Da
gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et
ord til noen, for de var redde.
Jesus
viser seg for disiplene
9 Etter
at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg
først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. 10 Hun gikk av sted og fortalte
det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. 11 Men da de fikk høre at han
levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke. 12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de
gikk på veien og skulle ut på landet. 13 Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem
heller. 14 Til sist viste han seg også for de
elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og
harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at han var stått opp.
Disiplenes
oppdrag
15 Og
han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har
skapt! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli
frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive
ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og
de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade
dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.
Jesus
blir tatt opp til himmelen
19 Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til
himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men
de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet
gjennom de tegn som fulgte.
 |
| Evangeliet etter Markus |
Kommentarer
Legg inn en kommentar